2 Mosebok 16:20
Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.
Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot noe av det bli liggende til om morgenen. Da vokste det makk i det, og det stinket. Og Moses ble vred på dem.
Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.
Men de hørte ikke på Moses; noen av dem lot det ligge til om morgenen, og det ble fullt av larver og stank; og Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, for noen beholdt noe til neste morgen. Da vokste det ormer i det, og det stinket. Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen. Da kom det makk i det og det luktet vondt, og Moses ble harm på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
Men noen hørte ikke på Moses og lot noe bli igjen til morgenen. Da ynglet det i det og det stinket. Og Moses ble vred på dem.
But some of them did not listen to Moses and kept part of it until morning. It bred worms and began to stink, and Moses was angry with them.
Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del bli til morgenen, og det ble fullt av mark og luktet ille. Moses ble vred på dem.
Dog adløde de ikke Mose, men Somme levnede deraf til om Morgenen; saa voxede der Orme udi, og det lugtede ilde; saa blev Mose vred paa dem.
Notwithstanding they hearkened not unto Moses; but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and stank: and Moses was wroth with them.
Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det bli igjen til morgenen, og det kom mark i det og stank. Og Moses ble vred på dem.
Nevertheless, they did not heed Moses; but some of them left part of it until the morning, and it bred worms and stank: and Moses was angry with them.
Notwithstanding they hearkened not unto Moses; but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and stank: and Moses was wroth with them.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det gikk mark i det og ble ødelagt. Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det krydde av makk og luktet vondt. Og Moses ble vred på dem.
Likevel hørte de ikke på Moses, men noen lot det bli igjen til morgenen, og det ynglet ormer i det og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det være igjen til morgenen, og da var det makk i det og det stinket; og Moses ble sint på dem.
Notwithstondinge they harkened not vnto Moses: but some of the lefte of it vntyll the mornynge, and it waxte full of wormes ad stake and Moses was angrie wyth them.
But they harkened not vnto Moses. And some left of it vntill the morninge. Then waxed it full of wormes and stanke. And Moses was angrie at them.
Notwithstanding they obeyed not Moses: but some of them reserued of it till morning, and it was full of wormes, and stanke: therefore Moses was angrie with them.
Notwithstanding, they hearkened not vnto Moyses: but some of them left of it vntill the mornyng, and it waxed full of wormes, & corrupted: and Moyses was angry with them.
Notwithstanding they hearkened not unto Moses; but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and stank: and Moses was wroth with them.
Notwithstanding they didn't listen to Moses, but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and became foul: and Moses was angry with them.
and they have not hearkened unto Moses, and some of them do leave of it till morning, and it bringeth up worms and stinketh; and Moses is wroth with them.
Notwithstanding they hearkened not unto Moses; but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and became foul: and Moses was wroth with them.
Notwithstanding they hearkened not unto Moses; but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and became foul: and Moses was wroth with them.
But they gave no attention to Moses, and some of them kept it till the morning and there were worms in it and it had an evil smell: and Moses was angry with them.
Notwithstanding they didn't listen to Moses, but some of them left of it until the morning, and it bred worms, and became foul: and Moses was angry with them.
But they did not listen to Moses; some kept part of it until morning, and it was full of worms and began to stink, and Moses was angry with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
16For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.
14Magikerne prøvde med sine hemmelige kunster å få fram myggen, men de klarte det ikke. Myggen var på mennesker og på dyr.
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
30De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn,
9Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
10Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen. Det som blir til overs om morgenen, skal dere brenne opp i ild.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.