4 Mosebok 12:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Da han var ferdig med å tale med ham, fór Gud opp fra Abraham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de ivrig søke meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Skyen vek bort fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.

  • 20Da gikk hele Israels menighet bort fra Moses.

  • 17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.

  • 74%

    4Herren sa plutselig til Moses, Aron og Mirjam: "Kom ut, dere tre, til møteteltet!" Og de tre gikk ut.

    5Herren steg ned i en skystøtte og stilte seg ved inngangen til teltet. Han ropte på Aron og Mirjam, og de to gikk fram.

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • 10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,

  • 15Så ble Mirjam stengt ute utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.

  • 14Da flammet Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: Er ikke Aron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale. Se, han er på vei for å møte deg. Når han ser deg, skal han glede seg i sitt hjerte.

  • 22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 10Herren sa til Moses:

  • 8Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"

  • 24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.

  • 72%

    10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.

  • 32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.

  • 8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.

  • 27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

  • 71%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»

  • 16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.

  • 13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.

  • 59Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.

  • 71%

    19For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.

    20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.

  • 18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»

  • 18Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.

  • 12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»

  • 70%

    10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

    11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.

  • 40Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.