2 Mosebok 32:10
La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
La meg nå få være i fred, så min vrede kan flamme opp mot dem og fortære dem. Og deg vil jeg gjøre til et stort folk.
La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
«Derfor, la meg få være, så min vrede kan bryne seg mot dem og utslette dem. Men jeg vil gjøre deg til et stort folk.»
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
«La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
Now leave me alone so that my anger may burn against them and I may destroy them. Then I will make you into a great nation."
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
Og lad mig nu fare frem, at min Vrede maa optændes mod dem, og jeg vil fortære dem og gjøre dig til et stort Folk.
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
'La meg nå være, slik at min vrede kan brenne mot dem og jeg kan fortære dem, og jeg vil gjøre deg til et stort folk.'
Now therefore let me alone, that my wrath may burn hot against them and I may consume them; and I will make of you a great nation."
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem; og jeg vil gjøre deg til en stor nasjon."
La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.
Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.
and now therfore suffre me that my wrath maye waxe hote vppo the, and that I maye consume the: and than will I make of the a mightie people,
and now suffre me, that my wrath maye waxe whote ouer them, & that I maye consume them, so wil I make a greate people of the.
Nowe therefore let mee alone, that my wrath may waxe hote against them, for I wil consume the: but I wil make of thee a mighty people.
And nowe suffer me, that my wrath may waxe whot against them, and consume them: and I wyll make of thee a mightie people.
Now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
Now therefore leave me alone, that my wrath may burn hot against them, and that I may consume them; and I will make of you a great nation."
and now, let Me alone, and My anger doth burn against them, and I consume them, and I make thee become a great nation.'
now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
now therefore let me alone, that my wrath may wax hot against them, and that I may consume them: and I will make of thee a great nation.
Now do not get in my way, for my wrath is burning against them; I will send destruction on them, but of you I will make a great nation.
Now therefore leave me alone, that my wrath may burn hot against them, and that I may consume them; and I will make of you a great nation."
So now, leave me alone so that my anger can burn against them and I can destroy them, and I will make from you a great nation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
14«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
12Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort. Deg vil jeg gjøre til et folk større og mektigere enn dem.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»
32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
33Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.
34Gå nå, før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
16Herren sa til Moses: «Se, du skal nå legge deg til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og være troløst og følge de fremmede gudene i landet som det går inn i. De skal forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.»
17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du ble utryddet fra jorden.
10Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»
21Med det som ikke er Gud gjorde de meg nidkjær, med sine tomme guder krenket de meg; jeg vil gjøre dem nidkjær med et ikke-folk, med en tåpelig nasjon vil jeg egge dem til vrede.
22For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.
10Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
10Herren sa til Moses:
9Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor mot ham. Dere skal ikke ta renter av ham.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.
17La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
22Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
10Herren talte til Moses og sa:
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.