2 Mosebok 32:11
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Men Moses bønnfalt HERREN sin Gud og sa: HERRE, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
But Moses sought the favor of the LORD his God and said, "LORD, why does your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
Og Mose bad ydmygeligen for Herrens sin Guds Ansigt, og sagde: Herre, hvorfor skal din Vrede optændes imod dit Folk, som du udførte af Ægypti Land med stor Kraft og med en stærk Haand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Moses entreated the LORD his God, and said, "LORD, why does Your wrath burn hot against Your people, whom You have brought forth from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Than Moses besoughte the Lorde his God and sayde: O Lord, why shuld thy wrath waxe hote apo thy people which thou hast brought out of the lande of Egipte with great power and with a mightie hande?
But Moses be sought the LORDE his God, & sayde: Oh LORDE, wherfore wil thy wrath waxe whote ouer thy people, whom thou hast brought out of the lode of Egipte wt greate power & a mightie hade?
But Moses praied vnto the Lord his God, and said, O Lord, why doeth thy wrath waxe hote against thy people, which thou hast brought out of the lande of Egypt, with great power and with a mightie hand?
And Moyses besought the Lorde his God, and sayd: O Lord, why doth thy wrath waxe whot agaynst thy people whiche thou hast brought out of the lande of Egypt with great power, and with a mightie hande?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses appeaseth the face of Jehovah his God, and saith, `Why, O Jehovah, doth Thine anger burn against Thy people, whom Thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a strong hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses made prayer to God, saying, Lord, why is your wrath burning against your people whom you took out of the land of Egypt, with great power and with the strength of your hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses sought the favor of the LORD his God and said,“O LORD, why does your anger burn against your people, whom you have brought out from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23For fra den gangen jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har slett ikke berget ditt folk.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
15Da talte Moses til Herren og sa:
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
26Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
22Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.
32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
33Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
10Herren sa til Moses:
17La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
10Herren talte til Moses og sa:
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
3Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Og mannen Moses var meget høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
13Da ropte Moses til Herren og sa: "Å Gud, jeg ber: helbred henne!"
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget: