2 Mosebok 32:30
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Og dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til HERREN; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And on the day after, Moses said to the people, Great has been your sin: but I will go up to the Lord, and see if I may get forgiveness for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.
32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
33Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.
34Gå nå, før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.
35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
7Så sa Moses til Aron: Gå fram til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og for folket. Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, jeg ber, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare må fjerne denne døden fra meg.
29Da sa Moses: Innvi dere i dag til Herren – hver mot sin sønn og sin bror – så han i dag kan gi dere velsignelse.
7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
11Herren talte til Moses og sa:
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.
27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
9Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
14Herren talte til Moses:
8Han skal ta av det en håndfull av det fine melet i grødeofferet og av oljen, og all røkelsen som er på grødeofferet. Han skal la minnedelen av det gå opp i røyk på alteret som en velbehagelig duft for Herren.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
16Herren sa til Moses: «Se, du skal nå legge deg til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og være troløst og følge de fremmede gudene i landet som det går inn i. De skal forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.»
19Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg i dag hadde spist syndofferet, ville det da vært godt i Herrens øyne?
1Herren talte til Moses og sa:
15Da talte Moses til Herren og sa:
34Dette skal være en evig forskrift for dere: Det skal gjøres soning for israelittene for alle deres synder én gang i året. Moses gjorde slik Herren hadde befalt ham.
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
25Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
22Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
1Herren talte til Moses og sa:
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.