4 Mosebok 16:22
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sitt ansikt og sa: Å Gud, du Gud over all kjøds ånder! Skal en mann synde, og du vredes på hele menigheten?
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"
Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
Men de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Gud! som er alt Kjøds Aanders Gud, om den ene Mand vilde synde, vilde du derfor blive vred paa al Menigheden?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will You be angry with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?
De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
And they fell apon their faces and sayed: O most myghtie God of the spirites of all fleshe one ma hath synned and wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell vpon their faces, & sayde: O God, thou God of the spretes of all flesh, yf one man haue synned, wilt thou therfore be wroth ouer the whole congregacion?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
And they fell vpon their faces, and sayde: O God, the God of spirites of all fleshe, hath not one man sinned? Wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?
and they fall on their faces, and say, `God, God of the spirits of all flesh -- the one man sinneth, and against all the company Thou art wroth!'
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Then falling down on their faces they said, O God, the God of the spirits of all flesh, because of one man's sin will your wrath be moved against all the people?
They fell on their faces, and said, "God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?"
Then they threw themselves down with their faces to the ground and said,“O God, the God of the spirits of all people, will you be angry with the whole community when only one man sins?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Herren talte til Moses og sa:
18De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
15Da talte Moses til Herren og sa:
16Må Herren, åndenes Gud for alt som lever, sette en mann over menigheten
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til telthelligdommen. De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og HERRENS herlighet viste seg for dem.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter og dermed i dag gjøre opprør mot Herren?
17Er Peor-skylden for liten for oss, den som vi ikke er blitt renset fra til denne dag, og det kom en plage over Herrens menighet?
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
20Ble ikke Akan, Serahs sønn, troløs med det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var bare én mann, og likevel døde han for sin skyld.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
16Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med til møteteltet, og la dem stille seg der sammen med deg.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
13Hvis hele Israels menighet farer vill, og en sak blir skjult for forsamlingens øyne, og de gjør en av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldige,
11Herren talte til Moses og sa:
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.
10Herren sa til Moses:
12Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
13Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen stanset.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt klagene deres.
13Herren talte til Moses og sa:
24og det er skjedd uten at menigheten visste det, som en utilsiktet feil, da skal hele menigheten bære fram en ungokse som brennoffer, en velbehagelig duft for Herren, med tilhørende grødeoffer og drikkoffer etter forskriften, og én geitebukk som syndoffer.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
15Dreper du nå dette folket som én mann, vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?