2 Mosebok 20:19
De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for at vi ikke skal dø.
Så sa de til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men Gud må ikke tale med oss, ellers kommer vi til å dø.»
Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
Og de sa til Moses: Tal du med oss, og vi skal høre; men la ikke Gud tale med oss, ellers vil vi dø.
Og de sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi lyde; men la ikke Gud snakke med oss, for da dør vi.
De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
De sa til Moses: 'Snakk med oss, så vi kan lytte, men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.'
Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
They said to Moses, 'Speak to us yourself, and we will listen. But do not let God speak to us, or we will die.'
De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
Og de sagde til Mose: Tal du med os, og vi ville være lydige; og lad Gud ikke tale med os, at vi ikke døe.
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
Then they said to Moses, 'You speak with us and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.’
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
De sa til Moses: "Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø."
De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
De sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for ellers dør vi.
Og de sa til Moses: Snakk du til oss, og vi vil høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø.
ad saide vnto Moses: talke thou with vs and we wil heare: but let not god talke with vs, lest we dye.
and sayde vnto Moses: Talke thou with vs, we wil heare: and let not God talke with vs, we might els dye.
And sayde vnto Moses, Talke thou with vs, and we will heare: but let not God talke with vs, lest we die.
And said vnto Moyses, Talke thou with vs, and we wyll heart: But let not God talke with vs, lest we dye.
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
They said to Moses, "Speak with us yourself, and we will listen; but don't let God speak with us, lest we die."
and say unto Moses, `Speak thou with us, and we hear, and let not God speak with us, lest we die.'
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear; but let not God speak with us, lest we die.
And they said to Moses, To your words we will give ear, but let not the voice of God come to our ears, for fear death may come on us.
They said to Moses, "Speak with us yourself, and we will listen; but don't let God speak with us, lest we die."
They said to Moses,“You speak to us and we will listen, but do not let God speak with us, lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! For Gud er kommet for å prøve dere, så dere skal ha frykt for ham for øye, for at dere ikke skal synde.
21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Dersom vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, dør vi.
26For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud sier! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg; vi vil høre det og gjøre det.
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
12Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
13Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen stanset.
3Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20For de orket ikke det som ble pålagt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores av en pil.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
25Da gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
1Og Herren talte til Moses og sa:
8Hele folket svarte samstemt og sa: Alt det Herren har talt, vil vi gjøre. Moses bar folkets ord tilbake til Herren.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og også tro på deg for alltid. Moses bar folkets ord fram for Herren.
2Moses alene skal nærme seg Herren. De andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
23Herren talte til Moses og sa:
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
10Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
19Lyden av hornet ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med høy røst.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i vare så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Enhver som rører ved fjellet, skal drepes.
10Herren sa til Moses:
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
1Herren talte til Moses og sa:
1Gud talte alle disse ordene:
7HERREN sa til Moses:
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.
13Herren talte til Moses og sa:
20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
15Da talte Moses til Herren og sa:
21Herren talte til Moses og sa:
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
2De sa: "Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?" Herren hørte det.
23De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
8Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"
1Herren talte til Moses og sa:
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.