4 Mosebok 20:3
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
Og folket trettet med Moses og sa: Om vi bare hadde omkommet da våre brødre omkom for HERRENs ansikt!
Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
The people quarreled with Moses, saying, "If only we had died when our brothers died before the LORD!
Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Og Folket kivede med Mose, og de sagde, sigende: Gid vi havde og udgivet Aanden, der vore Brødre udgave Aanden for Herrens Ansigt.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
And the people argued with Moses and spoke, saying, "Would God that we had died when our brothers died before the LORD!
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
And the people chode with Moses and spake sayenge: wold God that we had perysshed when oure brethern perysshed before ye Lorde.
& the people chode with Moses, & sayde: Wolde God yt we had perished, whan oure brethre perished before the LORDE.
And the people chode with Moses, & spake, saying, Would God we had perished, when our brethren died before the Lord.
And the people chode with Moyses, and spake, saying: Woulde God that we had perished when our brethren dyed before the Lorde.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
The people strove with Moses, and spoke, saying, Would that we had died when our brothers died before Yahweh!
and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people were angry with Moses and said, If only death had overtaken us when our brothers came to their death before the Lord!
The people strove with Moses, and spoke, saying, "We wish that we had died when our brothers died before Yahweh!
The people contended with Moses, saying,“If only we had died when our brothers died before the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
6Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
2Det var ikke vann for forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
19De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
12Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
15Da talte Moses til Herren og sa:
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
10Herren sa til Moses:
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
23Herren talte til Moses og sa:
2De sa: "Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?" Herren hørte det.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
10Herren talte til Moses og sa:
13Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa: