4 Mosebok 16:13
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ødemarken, at du også vil gjøre deg til hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
Isn't it enough that you brought us up out of a land flowing with milk and honey to kill us in the wilderness? Must you also lord it over us?
'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
Er det for lidet, at du haver opført os af et Land, som flyder med Melk og Honning, for at lade os døe i Ørken? thi du vil ogsaa aldeles tiltage dig selv Herredømmet over os.
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
Is it a small thing that you have brought us up out of a land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness, unless you make yourself altogether a prince over us?
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
Semeth it a small thynge vnto the that thou hast broughte us out of a londe that floweth with mylke and honye to kyll us in ye wildernesse. But that thou shuldest reygne ouer us also?
Is it to litle yt thou hast brought vs out of ye lande of Egipte (yt floweth wt mylke & hony) to kyll vs in ye wildernesse: but thou must raigne ouer vs also?
Is it a small thing that thou hast brought vs out of a lande that floweth with milke and honie, to kill vs in the wildernesse, except thou make thy selfe lord and ruler ouer vs also?
Is it a small thyng, that thou hast brought vs out of the land that floweth with mylke and honie, to kyll vs in the wildernesse: except thou make thy selfe lorde and ruler ouer vs also?
[Is it] a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must needs make yourself also a prince over us?
is it little that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey to put us to death in a wilderness that thou also certainly makest thyself prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
Is it not enough that you have taken us from a land flowing with milk and honey, to put us to death in the waste land, but now you are desiring to make yourself a chief over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must also make yourself a prince over us?
Is it a small thing that you have brought us up out of the land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness? Now do you want to make yourself a prince over us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
15Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
11Derfor er det mot Herren du og hele flokken din har samlet dere. Og Aron – hva er han, siden dere knurrer mot ham?
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
3Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken blitt kjent.»
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
14Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
28Vil du drepe meg slik du i går drepte egypteren?
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.