5 Mosebok 1:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
  • Apg 7:51 : 51 Hårdnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • Sal 106:24-25 : 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Da ble han en fiende for dem, han selv kjempet mot dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • 86%

    40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,

  • 77%

    24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 76%

    16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

  • 45Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 76%

    41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.

    42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.

  • 14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,

  • 14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.

  • 25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»

  • 73%

    18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

    19Men hvis landet som er deres eiendom, er urent, så kom over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned i vår midte. Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til Herren vår Guds alter.

  • 56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.

  • 73%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.

  • 73%

    51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.

  • 22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.

  • 73%

    7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.

  • 21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 73%

    7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.

  • 15Men hvis dere ikke lyder HERRENS røst, og dere trosser HERRENS ord, da skal HERRENS hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.