5 Mosebok 1:22
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende noen menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss bud tilbake om hvilken vei vi skal dra opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De skal gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.
Then all of you approached me and said, 'Let us send men ahead of us to explore the land and bring back a report about the route we should take and the cities we will come to.'
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
Da kom I alle frem til mig og sagde: Lader os sende Mænd for vort Ansigt, som kunne udforske os Landet, og de skulle give os Svar igjen, ad hvilken Vei vi skulle drage op, og de Stæder, som vi skulle komme til.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
And every one of you came near to me, and said, Let us send men before us, and they shall search out the land for us, and bring us back word of the way we must go up and of the cities we will come to.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
And then ye came vnto me euery one and sayed: Let us sende men before us, to serche us out the londe and to brynge us worde agayne, both what waye we shall goo vpp by, and vnto what cities we shall come.
Then came ye all vnto me, and sayde: Let vs sende men before vs, to spye vs out the londe, and to brynge vs worde agayne, by what waye we shal go vp, and to what cities we shal come.
Then ye came vnto me euery one, and said, We wil send men before vs, to search vs out the land & to bring vs word againe, what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came vnto me euery one, and sayde: we wyll sende men before vs, to searche vs out the land, and to bryng vs worde agayne what way we must go vp by, & vnto what cities we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, We will send men before us, and they shall search us out the land, and bring us word again by what way we must go up, and into what cities we shall come.
You came near to me everyone of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come.
`And ye come near unto me, all of you, and say, Let us send men before us, and they search for us the land, and they bring us back word `concerning' the way in which we go up into it, and the cities unto which we come in;
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And ye came near unto me every one of you, and said, Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities unto which we shall come.
And you came near to me, every one of you, and said, Let us send men before us to go through the land with care and give us an account of the way we are to go and the towns to which we will come.
You came near to me everyone of you, and said, "Let us send men before us, that they may search the land for us, and bring us word again of the way by which we must go up, and the cities to which we shall come."
So all of you approached me and said,“Let’s send some men ahead of us to scout out the land and bring us back word as to how we should attack it and what the cities are like there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Det syntes jeg var godt. Jeg tok tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
24De dro av sted og gikk opp i fjell-landet, kom til Eskoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
1Herren talte til Moses og sa:
2Send noen menn ut for å speide i landet Kanaan, som jeg vil gi israelittene. Én mann fra hver stamme, etter sine fedres slekter, skal dere sende; hver av dem skal være en leder.
3Moses sendte dem ut fra Paran-ørkenen etter Herrens befaling. Alle var ledere for israelittene.
18På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
4Velg tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem ut. De skal reise seg, gå gjennom landet og skrive det ned etter arveområdene sine, og så komme til meg.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa til dem: Dra opp her gjennom Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der: er det sterkt eller svakt, få eller mange?
19Og hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i? Er det åpne, ubefestede steder eller befestede byer?
20Hvordan er landet: er det fruktbart eller magert? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere av landets frukt. Det var på den tiden de første druene modnet.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, i retning Lebo-Hamat.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt.
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
26De gikk av sted og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, i Kadesj. De ga dem og hele menigheten rapport og viste dem frukten fra landet.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til. Ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som føler seg trygt, og landet er vidt og romslig, for Gud har gitt det i deres hånd—et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.
16Da svarte de Josva: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.
12Ta nå tolv menn fra Israels stammer, én mann fra hver stamme.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
8Da reiste mennene seg og gikk. Josva befalte dem som gikk for å skrive opp landet: Gå, vandre gjennom landet og skriv det ned! Kom så tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her for Herrens ansikt i Sjilo.
9Mennene gikk, dro gjennom landet og skrev det opp by for by i sju deler på en bokrull. Deretter kom de tilbake til Josva i leiren i Sjilo.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
2Da sa Herren til meg:
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
21og hver våpenfør mann går over Jordan foran Herren, inntil han har drevet sine fiender bort fra seg,
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
2Ta dere tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme.