4 Mosebok 14:7
De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet som vi drog gjennom for å utspeide det, er et overmåte godt land.
De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»
Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»
De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land.
De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt."
Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.»
Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
And they said to the entire Israelite assembly, "The land we passed through and explored is exceedingly good.
Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land.
Og de sagde til al Israels Børns Menighed, sigende: Det Land, som vi vandrede igjennem, til at bespeide det, er et saare meget godt Land.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceeding good land.
De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land.
And they spoke to all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceedingly good land.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceeding good land.
og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land.
Og de talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom og speidet ut er et meget godt land.
De sa til hele Israels menighet: Dette landet som vi dro gjennom for å utforske, er et meget godt land.
and spake vnto all the companye of the childern of Ysrael saynge: The londe which we walked thorowe to serche it is a very good lande.
& spake to the whole cogregacion of the children of Israel: The londe yt we haue walked thorow to spye it out, is a very good lande.
And spake vnto all the assemblie of the childre of Israel, saying, The land which we walked through to search it, is a very good lande.
And spake vnto al the companie of the chyldren of Israel, saying: The lande whiche we walked through to searche it, is a very good lande.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, [is] an exceeding good land.
and they spoke to all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
and they speak unto all the company of the sons of Israel, saying, `The land into which we have passed over to spy it, `is' a very very good land;
and they spake unto all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
and they spake unto all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
Said to all the children of Israel, This land which we went through to see is a very good land.
and they spoke to all the congregation of the children of Israel, saying, "The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
They said to the whole community of the Israelites,“The land we passed through to investigate is an exceedingly good land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
23Det syntes jeg var godt. Jeg tok tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
24De dro av sted og gikk opp i fjell-landet, kom til Eskoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.
26De gikk av sted og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, i Kadesj. De ga dem og hele menigheten rapport og viste dem frukten fra landet.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til. Ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som føler seg trygt, og landet er vidt og romslig, for Gud har gitt det i deres hånd—et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa til dem: Dra opp her gjennom Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der: er det sterkt eller svakt, få eller mange?
19Og hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i? Er det åpne, ubefestede steder eller befestede byer?
20Hvordan er landet: er det fruktbart eller magert? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere av landets frukt. Det var på den tiden de første druene modnet.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, i retning Lebo-Hamat.
7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
5Slik Herren hadde befalt Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell.
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
9og for at dere skal få lange dager i det landet som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
2Gi israelittene dette påbudet og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med sine grenser.
24Og de sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd; ja, alle som bor i landet har mistet motet for vår skyld.»
25De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogde sisterner, vinmarker, oliventrær og mange frukttrær. De åt og ble mette, de ble fete og levde i overflod og nøt din store godhet.
2Send noen menn ut for å speide i landet Kanaan, som jeg vil gi israelittene. Én mann fra hver stamme, etter sine fedres slekter, skal dere sende; hver av dem skal være en leder.
22Du gav dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter av melk og honning.
32Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.