4 Mosebok 32:7
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere gjøre Israels barn motløse, så de ikke drar over til det landet HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere skape motgang for Israels barn og gjøre det vanskelig for dem å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israelittenes hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor demper dere Israels hjerte, slik at de ikke vil krysse inn i landet som HERREN har gitt dem?
Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere demoralisere Israels barn så de avstår fra å gå inn i det landet som Herren har gitt dem?
Why would you discourage the hearts of the Israelites from crossing into the land that the Lord has given them?
Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
Og hvi forvende I Israels Børns Hjerte fra at drage over til det Land, som Herren haver givet dem?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
And why discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD has given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
Wherfore discorage ye the hertes of the children of Israel for to goo ouer into the londe which the Lorde hath geue them?
Wherfore turne ye ye hertes of the children of Israel, that they shulde not go ouer in to the londe that the LORDE shall geue them?
Wherefore now discourage ye the heart of the children of Israel, to goe ouer into the lande, which the Lorde hath giuen them?
Wherfore discourage ye the heart of the children of Israel, that they shoulde not go ouer into the lande which the Lorde hath geuen them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which the LORD hath given them?
Why discourage you the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
and why discourage ye the heart of the sons of Israel from passing over unto the land which Jehovah hath given to them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
And wherefore discourage ye the heart of the children of Israel from going over into the land which Jehovah hath given them?
Why would you take from the children of Israel the desire to go over into the land which the Lord has given them?
Why do you discourage the heart of the children of Israel from going over into the land which Yahweh has given them?
Why do you frustrate the intent of the Israelites to cross over into the land which the LORD has given them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: «Skal brødrene deres dra i krig, mens dere blir sittende her?
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
29Han sa til dem: «Dersom Gads sønner og Rubens sønner går over Jordan sammen med dere, alle våpenføre, til krigen for Herren, og landet blir lagt under dere,
30men hvis de ikke går over sammen med dere som våpenføre, da skal de få eiendom blant dere i Kanaans land.»
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
25For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
32Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
47For dette er ikke et tomt ord for dere – det er deres liv. Ved dette ordet skal dere få mange dager i landet som dere går over Jordan for å ta i eie.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
20Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere væpner dere for Herren til krigen,
7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, på Nebo-fjellet i Moabs land, som ligger rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom.
9Da vendte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen tilbake og dro fra israelittene, fra Sjilo som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.
17Om dere sier i hjertet deres: «Disse folkeslagene er større enn oss; hvordan kan vi drive dem bort?»
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
8Sammen med dem tok også rubenittene og gadittene sin arv, den Moses gav dem på den andre siden av Jordan, i øst, slik Herrens tjener Moses hadde gitt dem.
16Herren talte til Moses og sa:
1Rubenittene og gadittene hadde meget stor buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, se, stedet var et sted for buskap.
2Gadittene og rubenittene kom og sa til Moses, til presten Eleasar og til lederne for menigheten:
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»