4 Mosebok 14:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:24 : 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
  • 5 Mos 1:39 : 39 Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
  • Ordsp 1:25 : 25 dere satte til side hele mitt råd og ville ikke ha min tilrettevisning,
  • Ordsp 1:30 : 30 fordi de ikke ville ha mitt råd, men foraktet all min tilrettevisning,
  • Matt 22:5 : 5 Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
  • Apg 13:41 : 41 «Se, dere foraktelige, undre dere og gå til grunne! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning dere aldri vil tro, om noen forteller den til dere.»
  • Hebr 12:16-17 : 16 Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett. 17 Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
  • 1 Mos 25:34 : 34 Så ga Jakob Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
  • 4 Mos 14:3 : 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
  • 4 Mos 26:6 : 6 Hesron – hesronittenes slekt; Karmi – karmittenes slekt.
  • 4 Mos 26:64 : 64 Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

    35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

    37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

    38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.

    39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

    40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • 82%

    32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.

    33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

    35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,

    37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

  • 80%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 78%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 76%

    7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 73%

    51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.

  • 17men vi vil selv væpne oss raskt og gå foran Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Våre barn skal bo i befestede byer, trygge for landets innbyggere.

  • 21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 13«Deres barn som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i landet som dere går over Jordan for å ta i eie.»

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»

  • 22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.

  • 7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 71%

    25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 24Barna kom inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • 6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 14Konene deres, barna deres og buskapen deres skal bli boende i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere skal gå over, alle de tapre krigerne, væpnet, foran deres brødre og hjelpe dem.

  • 71%

    7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.

    8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,

  • 15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»

  • 18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,

  • 15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • 5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • 20«For når jeg fører ham inn i landet som jeg med ed lovte fedrene hans, et land som flyter av melk og honning, og han spiser og blir mett og fet, da skal han vende seg til andre guder og tjene dem. Han skal forakte meg og bryte min pakt.»