4 Mosebok 26:65
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For HERREN hadde sagt om dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen en mann av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the Lord had said of them, 'They will surely die in the wilderness.' Not one of them survived except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
Thi Herren havde sagt til dem: De skulle visseligen døe i Ørken; og der blev ingen tilovers af dem, uden Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lorde sayed vnto them that they shulde dye in ye wildernesse and that there shulde not be lefte a man of them: saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For ye LORDE sayde vnto the, yt they shulde dye in the wildernesse. And there was not one of them lefte, saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For the Lorde said of them, They shall die in the wildernes: so there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
For the Lorde sayde of them: They shall dye in the wyldernesse. And there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
for Jehovah said of them, `They do certainly die in the wilderness;' and there hath not been left of them a man save Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lord had said of them, Death will certainly overtake them in the waste land. And of them all, only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun, were still living.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them,“They will surely die in the wilderness.” And there was not left a single man of them, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.
13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
62De som ble talt av dem, var 23 000, alle menn fra én måned og oppover. De ble ikke talt med blant israelittene, for det ble ikke gitt dem noen arv blant Israels sønner.
63Dette var de som ble registrert av Moses og presten Eleasar, da de telte israelittene på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko.
64Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai.
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.
23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
19For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine.
14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.
16Da alle stridsmennene var døde og hadde falt bort fra folket,
6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
15Slik Herren hadde befalt Moses, hans tjener, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han unnlot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
52Herren talte til Moses og sa:
11Men Korahs sønner døde ikke.
3Moses og presten Eleasar talte med dem på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
21skal heller ikke jeg lenger drive noen bort for dem av de folkene som sto igjen etter Josva da han døde.
20De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.
45Slik var alle de oppskrevne av israelittene etter sine fedrenes hus, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre krigstjeneste i Israel.
46Summen av de oppskrevne var 603 550.
56Til Gershons sønner, fra familien i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene rundt og Asjtarot med beitemarkene rundt.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
33Men levittene ble ikke telt sammen med israelittene, slik Herren hadde befalt Moses.