Dommernes bok 1:20
De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.
De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
Og de ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anaks sønner derfra.
De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev bort de tre Anak-sønnene derfra.
De ga Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
Hvorfor ga de Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut Anaks tre sønner.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han forviste de tre Anakim-sønnene derfra.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
Og de ga Hebron til Caleb, slik Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
De gav Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut Anakittenes tre sønner derfra.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had promised, and Caleb drove out the three sons of Anak from it.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
Og de gave Caleb Hebron, saasom Mose havde sagt; og han fordrev derfra de tre Anaks Sønner.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre sønnene av Anak derfra.
And they gave Hebron to Caleb, as Moses said, and he expelled from there the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.
De ga Hebron til Caleb, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakim derfra.
Hebron ga de til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev bort de tre anakittenes sønner derfra.
Hebron ble gitt til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakims tre sønner derfra.
And acordinge as Moses had sayde, they gaue Hebron vnto Caleb, which droue out the thre sonnes of Enak.
And they gaue Hebron vnto Caleb, as Moses had saide, and hee expelled thence the three sonnes of Anak.
And they gaue Hebron vnto Caleb, as Moyses sayde: And he expelled thence the three sonnes of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had spoken: and he drove out there the three sons of Anak.
And they give to Caleb Hebron, as Moses hath spoken, and he dispossesseth thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses had spoken: and he drove out thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses had spoken: and he drove out thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron to Caleb, as Moses had said; and he took the land of the three sons of Anak, driving them out from there.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had spoken: and he drove out there the three sons of Anak.
Caleb received Hebron, just as Moses had promised. He drove out the three Anakites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Til Kaleb, Jefunnes sønn, ga han en del midt blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, far til Anak – det er Hebron.
14Kaleb drev bort Anakittenes tre sønner derfra: Sjesjaj, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir; navnet Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til kone.
17Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror, inntok den; da ga han ham sin datter Aksa til kone.
12Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
15Hebron het tidligere Kirjat-Arba; Arba var den største mannen blant Anakittene. Og landet fikk ro fra krig.
11De gav dem Kirjat-Arba—oppkalt etter Arba, stamfar til Anak; det er Hebron—i fjellandet i Juda, med beitemarkene rundt.
12Men byens mark og landsbyene rundt ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
55Og fra halvparten av Manasses stamme: Aner med beitemarkene rundt og Bileam med beitemarkene rundt – for familien av Kehats sønner som var igjen.
56Til Gershons sønner, fra familien i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene rundt og Asjtarot med beitemarkene rundt.
57Fra Isaskars stamme: Kedesj med beitemarkene rundt og Daberat med beitemarkene rundt,
21På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellandet: fra Hebron, fra Debir, fra Anab, fra hele fjellandet i Juda og fra hele fjellandet i Israel. Sammen med byene deres viet Josva dem til utslettelse.
22Det ble ikke igjen anakitter i israelittenes land; bare i Gaza, Gat og Asjdod ble de igjen.
22De gikk opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der var Ahiman, Sjesjai og Talmai, etterkommere av Anak. Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Dessuten så vi også etterkommere av Anak der.
29Amalekittene bor i Negev; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet; og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
9Deretter dro Judas menn ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.
10Juda dro mot kanaanittene som bodde i Hebron – Hebron het tidligere Kirjat-Arba – og de slo Sjesjai, Ahiman og Talmai.
11Derfra dro han mot innbyggerne i Debir; Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
12Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
13Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok byen. Da ga han ham sin datter Aksa til kone.
19Herren var med Juda, og han tok fjellandet i eie, men han kunne ikke drive ut dem som bodde i dalen, for de hadde jernvogner.
21Et stort, tallrikt og høyt folk, som anakittene. Herren utryddet dem for dem, og de drev dem bort og bosatte seg i deres sted.
22Slik gjorde han også for Esaus sønner som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem; de drev dem bort og bosatte seg i deres sted, helt til denne dag.
21Benjamin drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Jebusittene bor sammen med Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
5Slik Herren hadde befalt Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
19For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: Hvem kan stå seg mot anakittene?
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
18For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.
36Så dro Josva med hele Israel fra Eglon opp til Hebron, og de kjempet mot den.
5Israelittene bodde midt iblant kanaaneerne, hettittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.
2Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
3til kanaanittene i øst og vest, til amorittene, hittittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og til hivittene ved Hermons fot i landet Mispa.
17Du skal legge dem under bann og utrydde dem: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
21amorittene, kanaanittene, girgasjittene og jebusittene.