4 Mosebok 32:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • Jos 14:8-9 : 8 Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

    37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

    38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.

  • 84%

    64Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai.

    65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 83%

    10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 80%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

    24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

    25Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • 80%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

  • 79%

    37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

    38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.

  • 79%

    12Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.

    14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 76%

    6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.

    8Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folket motløst; jeg derimot fulgte Herren min Gud helhjertet.

    9Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.

  • 73%

    6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine.

    7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.

  • 19For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 20De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.

  • 30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 2Han sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har hørt på min røst i alt jeg har befalt dere.

  • 7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og alle de eldste som levde lenge etter Josva, de som hadde sett alt det store Herren hadde gjort for Israel.

  • 17Slik som vi lød Moses i alt, vil vi lyde deg. Bare må Herren din Gud være med deg slik han var med Moses.

  • 12Men byens mark og landsbyene rundt ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28Moses ga påbud om dem til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedreættene i Israels stammer.

  • 23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»

  • 14Kaleb drev bort Anakittenes tre sønner derfra: Sjesjaj, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.

  • 7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»

  • 56Til Gershons sønner, fra familien i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene rundt og Asjtarot med beitemarkene rundt.

  • 28Da tok Josva, Nuns sønn, som tjente Moses fra sin ungdom, til orde og sa: «Min herre Moses, stans dem!»

  • 15Slik Herren hadde befalt Moses, hans tjener, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han unnlot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses.