4 Mosebok 14:37

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kor 10:10 : 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og de gikk til grunne ved ødeleggeren.
  • Hebr 3:17 : 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, dere som en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:12 : 12 Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort. Deg vil jeg gjøre til et folk større og mektigere enn dem.
  • 4 Mos 25:9 : 9 De som døde i pesten, var tjuefire tusen.
  • Jer 28:16-17 : 16 Derfor, så sier Herren: Se, jeg tar deg bort fra jorden. Dette året skal du dø, for du har forkynnet frafall mot Herren. 17 Og profeten Hananja døde det året, i den sjuende måneden.
  • Jer 29:32 : 32 derfor, så sier Herren: Se, jeg griper inn mot Sjemaja, Nehelamitten, og mot hans ætt. Ingen av hans slekt skal bo blant dette folket, og han skal ikke få se det gode som jeg vil gjøre for mitt folk, sier Herren. For han har forkynt frafall mot Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

    35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,

  • 83%

    38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.

    39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.

  • 65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 74%

    29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

    30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

    32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.

  • 73%

    6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine.

    7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.

  • 32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.

  • 73%

    9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.

    10Herren sa til Moses:

  • 73%

    35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

    37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.

  • 16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.

  • 72%

    15Dreper du nå dette folket som én mann, vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:

    16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 72%

    14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

    15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.

  • 72%

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

    12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.

  • 71%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.

  • 9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

  • 33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.

  • 70%

    6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.

  • 15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.

  • 27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.

  • 70%

    29Dersom disse dør som mennesker flest og samme skjebne rammer dem som alle andre, da er det ikke Herren som har sendt meg.

    30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»

  • 10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!