4 Mosebok 32:9
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Esjkol-dalen og så landet, gjorde de Israels barn motløse, så de ikke ville dra inn i det landet HERREN hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
23Det syntes jeg var godt. Jeg tok tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
24De dro av sted og gikk opp i fjell-landet, kom til Eskoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
24De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
23De kom til Eskoldalen. Der skar de av en vinranke med én drueklase, og de bar den på en stang mellom to, og de tok også med granatepler og fikener.
24Stedet fikk navnet Eskoldalen på grunn av drueklasen som israelittene skar av der.
25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.
26De gikk av sted og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Paran-ørkenen, i Kadesj. De ga dem og hele menigheten rapport og viste dem frukten fra landet.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet som du sendte oss til. Ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
20Hvordan er landet: er det fruktbart eller magert? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere av landets frukt. Det var på den tiden de første druene modnet.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, i retning Lebo-Hamat.
7De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er som brød for oss. Deres vern er veket fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke!
23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa til dem: Dra opp her gjennom Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og hvordan folket er som bor der: er det sterkt eller svakt, få eller mange?
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
32For fra Sodomas vinranke kommer deres vinranke, fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har bitre klaser.