Salmenes bok 106:24

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:31 : 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
  • 5 Mos 1:32 : 32 Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
  • Esek 20:6 : 6 Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige? 19 Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
  • Jer 3:19 : 19 Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
  • Hebr 4:2 : 2 For også vi har fått det gode budskapet, slik som de; men ordet de hørte, nyttet dem ikke, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
  • Hebr 4:6 : 6 Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
  • Hebr 4:14 : 14 Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
  • Hebr 12:16 : 16 Se til at ingen er seksuelt umoralsk eller gudløs som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, dere som en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
  • Matt 22:5 : 5 Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
  • Hebr 3:12 : 12 Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
  • 1 Mos 25:34 : 34 Så ga Jakob Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
  • 4 Mos 13:32 : 32 De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.
  • 4 Mos 14:11 : 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell. 8 Et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning. 9 Et land der du ikke skal spise brød i knapphet, der du ikke skal mangle noe; et land hvor steinene er jern, og fra fjellene kan du hugge ut kobber.
  • 5 Mos 9:23 : 23 Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
  • 5 Mos 11:11-12 : 11 Men landet som dere går over dit for å ta i eie, er et land med fjell og daler; det blir vannet av regn fra himmelen. 12 Det er et land som Herren din Gud har omsorg for; Herrens, din Guds, øyne hviler alltid på det, fra årets begynnelse til årets slutt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

    26Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen,

    27å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene.

  • 32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 76%

    12Da trodde de hans ord; de sang hans pris.

    13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

    14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.

  • 76%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • 75%

    9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

    10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 74%

    25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,

  • 11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 74%

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 73%

    10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • 73%

    32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.

    33For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene.

    34De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem.

  • 73%

    40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

    41Igjen og igjen vendte de om og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.

    42De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden,

  • 16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

  • 23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.

  • 12Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»

  • 16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.

  • 30De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn,

  • 71%

    17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.

    19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

  • 40Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

  • 11Fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

  • 26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.

  • 37Deres hjerte var ikke trofast mot ham, de var ikke tro i hans pakt.

  • 31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.

  • 12Derfor, så sier Israels Hellige: Fordi dere forkaster dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og svik og støtter dere på det,

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»

  • 11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 36De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet,

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»