Hebreerbrevet 3:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:29 : 29 I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, dere som en gang for alle vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, senere ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:22 : 22 Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
  • 4 Mos 14:32-33 : 32 Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde registrert da de telte israelittene i ørkenen Sinai. 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte. 16 Da alle stridsmennene var døde og hadde falt bort fra folket,
  • Jer 9:22 : 22 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Alle spiste den samme åndelige mat, 4 og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. 6 Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og de sto opp for å danse. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; på én dag falt det tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene. 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og de gikk til grunne ved ødeleggeren. 11 Alt dette hendte dem som eksempler, og det ble skrevet til formaning for oss, vi som de siste tider er kommet til. 12 Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller. 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen vil han også gi en utvei, så dere kan tåle den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

  • 5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.

  • 16For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.

  • 79%

    9der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde.

    10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

  • 79%

    8forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

  • 18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 76%

    32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.

    33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

  • 11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»

  • 75%

    10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

    11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.

  • 74%

    22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,

    23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.

  • 74%

    2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?

  • 74%

    14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

    15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.

  • 32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.

  • 14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

  • 6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

  • 51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.