Hebreerbrevet 3:17
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Men mot hvem ble han harm i førti år? Var det ikke mot dem som syndet, hvis lik ble strødd ut i ørkenen?
Hvem ble vred i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis legemer falt i ørkenen?
Men med hvem ble han opprørt i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis lik falt i ørkenen?
Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Og hvem var han harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvor deres kropper falt i ørkenen?
Og hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis legemer falt i ørkenen?
Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen?
Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
And with whom was he angry for forty years? Was it not with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
Hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
Men paa hvilke harmedes han i fyrretyve Aar? Mon ikke paa dem, som syndede, hvis Legemer faldt i Ørkenen?
But with whom was he grieved forty years? was it not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
But with whom was He grieved forty years? Was it not with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
But with whom was he grieved forty years? was it not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?
But with who was he despleased.xl. yeares? Was he not displeased with them that synned: whose carkases were overthorwen in the desert?
But with whom was he displeased fortye yeares longe? Was he not displeased with them yt synned, whose carcases were ouerthrowne in ye wyldernesse?
But with whome was he displeased fourtie yeeres? Was hee not displeased with them that sinned, whose carkeises fell in the wildernes?
But with whom was he displeased fourtie yeres? Not with them that had sinned, whose carkases fell in the desert?
But with whom was he grieved forty years? [was it] not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
With whom was he displeased forty years? Wasn't it with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
but with whom was He grieved forty years? was it not with those who did sin, whose carcasses fell in the wilderness?
And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And with whom was he displeased forty years? was it not with them that sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And with whom was he angry for forty years? was it not with those who did evil, who came to their deaths in the waste land?
With whom was he displeased forty years? Wasn't it with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?
And against whom was God provoked for forty years? Was it not those who sinned, whose dead bodies fell in the wilderness?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.
16For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.
9der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
8forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.
33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.
34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.