4 Mosebok 27:14
Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.
Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.
For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
For dere var ulydige mot mitt ord i Sin ørken, da menigheten trettet, og dere skulle ha helliget meg ved vannet for deres øyne. Det er Meriba-vannet i Kadesj i Sin ørken.
fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.
For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
For dere gjorde opprør mot mitt påbud i ørkenen Zin, i konflikten i menigheten, for å hellige meg ved vannet: det er Meribahs vann i Kadesh, i ørkenen Zin.
fordi dere var trassige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, og dere skulle ha helliget meg ved vannet for deres øyne.» Dette er Meribavannet i Kadesj i ørkenen Sin.
For dere trosset mitt ord i ørkenen Sin ved stridighetene blant menigheten da dere ikke helliget meg ved vannet for deres øyne. Dette var ved Meriba-vannet i ørkenen Sin.»
For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
«For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin under forsamlingens strid, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet ved Meriba i Kades, i ørkenen i Sin.»
For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
Fordi dere var ulydige mot meg i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og dere ikke helliget meg ved vannet foran deres øyne; dette var ved Meribas vann i Kadesh i ørkenen Sin.
This is because you rebelled against my command in the Wilderness of Zin, during the assembly’s strife, when you failed to uphold my holiness before their eyes at the waters. These are the waters of Meribah at Kadesh, in the Wilderness of Zin.
For dere gjorde opprør mot min befaling i ørkenen i Sin da menigheten kranglet, og dere helliget meg ikke ved vannene foran deres øyne. Det er Meribat-Kadesj i ørkenen i Sin.
efterdi I vare gjenstridige imod min Mund i den Ørk Zin, der Menigheden kivede, der I skulde helliget mig ved Vandet for deres Øine; det er Kivevandet i Kades, udi den Ørk Zin.
For ye rebelled against my commandment in the desert of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the water before their eyes: that is the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.
For dere var ulydige mot mitt ord ved vannet i ørkenen Zin, da menigheten kom i strid, og dere helliget meg ikke ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj, i ørkenen Zin.
For you rebelled against my command in the desert of Zin, during the strife of the congregation, to sanctify me at the water before their eyes: this is the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.
For ye rebelled against my commandment in the desert of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the water before their eyes: that is the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.
fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)
fordi dere motsa Meg ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, da folket kivet om å hellige Meg for deres øyne.’
fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)
For da folket var opprørt, handlet du og han mot mitt ord og holdt ikke mitt navn hellig for deres øyne ved vannet. (Dette er Meribas vann ved Kadesj i Zin-ørkenen.)
because ye rebelled against my word in the wilderness of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the waters before their eyes. (These are the waters of Meribah of Kadesh in the wilderness of Zin.)
For ye rebelled against my commandment in the desert of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the water before their eyes: that is the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.
For ye were disobedient vnto my mouthe in the deserte of Zin in ye stryfe of the congregacion that ye sanctified me not in the water before their eyes. That is the water of stryfe in cades in the wildernesse of Zin.
for ye were dishobedient vnto my worde in the wyldernesse of Zin, in ye strife of the cogregacion, whan ye shulde haue sanctified me, thorow the water before them. This is the water of stryfe at Cades in the wyldernesse of Zin.
For ye were disobedient vnto my worde in the desert of Zin, in the strife of the assemblie, to sanctifie me in the waters before their eyes. That is the water of Meribah in Kadesh in the wildernesse of Zin.
For ye were disobedient vnto my mouth in the desert of Zin, in the stryfe of the congregation, neither dyd ye sanctifie me in the waters before their eyes: That is, the water of stryfe in Cades in the wyldernesse of Zin.
For ye rebelled against my commandment in the desert of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the water before their eyes: that [is] the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.
because you rebelled against my word in the wilderness of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the waters before their eyes. (These are the waters of Meribah of Kadesh in the wilderness of Zin.)
because ye provoked My mouth in the wilderness of Zin, in the strife of the company -- to sanctify Me at the waters before their eyes;' they `are' waters of Meribah, in Kadesh, in the wilderness of Zin.
because ye rebelled against my word in the wilderness of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the waters before their eyes. (These are the waters of Meribah of Kadesh in the wilderness of Zin.)
because ye rebelled against my word in the wilderness of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the waters before their eyes. (These are the waters of Meribah of Kadesh in the wilderness of Zin.)
Because in the waste land of Zin, when the people were angry, you and he went against my word and did not keep my name holy before their eyes, at the waters. (These are the waters of Meribah in Kadesh in the waste land of Zin.)
because you rebelled against my word in the wilderness of Zin, in the strife of the congregation, to sanctify me at the waters before their eyes." (These are the waters of Meribah of Kadesh in the wilderness of Zin.)
For in the wilderness of Zin when the community rebelled against me, you rebelled against my command to show me as holy before their eyes over the water– the water of Meribah in Kadesh in the wilderness of Zin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
11Så løftet Moses hånden og slo to ganger mot klippen med staven. Det strømmet rikelig med vann, og forsamlingen og buskapen deres drakk.
12Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»
13Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
23På fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, sa HERREN til Moses og Aron:
24«Aron skal samles til sitt folk. Han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
15Da talte Moses til Herren og sa:
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
24Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kranglet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: Er Herren i vår midte eller ikke?
2Det var ikke vann for forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
7HERREN sa til Moses:
8«Ta staven, og samle forsamlingen, du og Aron, din bror. Dere skal tale til klippen for øynene på dem, så skal den gi fra seg sitt vann. Du skal hente vann ut til dem fra klippen og gi forsamlingen og buskapen deres å drikke.»
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
13Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.
29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
10Gå bort fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sine ansikter.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
11Derfor er det mot Herren du og hele flokken din har samlet dere. Og Aron – hva er han, siden dere knurrer mot ham?
14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.
35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.