5 Mosebok 1:43

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:44 : 44 Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Da ble han en fiende for dem, han selv kjempet mot dem.
  • Apg 7:51 : 51 Hårdnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • Rom 8:7-8 : 7 For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, og det kan heller ikke. 8 De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 83%

    22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • 81%

    40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.

  • 78%

    44Da kom amorittene som bodde i det fjell-landet, dere i møte. De forfulgte dere, slik bier gjør, og slo dere i Se’ir helt til Horma.

    45Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.

  • 77%

    40De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»

    41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.

    42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.

    43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.

    44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 75%

    7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,

  • 75%

    19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

    20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.

  • 16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.

  • 29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.

  • 15Men hvis dere ikke lyder HERRENS røst, og dere trosser HERRENS ord, da skal HERRENS hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.

  • 19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

  • 22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

  • 21Jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke lyttet til Herren deres Guds røst eller til alt det han sendte meg til dere med.

  • 21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.

  • 5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 2Dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere hørte ikke på min røst. Hva er det dere har gjort?

  • 29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 17talte Herren til meg og sa: