5 Mosebok 4:21
Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
Og HERREN var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som HERREN din Gud gir deg til arv.
Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
Og Herren var sint på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke skulle komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
Men Herren var sint på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle komme over Jordan, eller gå inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg til eiendom:
Herren ble sint på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordanelven og heller ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.
Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
Furthermore, the LORD was angry with me because of you and swore that I would not cross the Jordan nor enter the good land that the LORD your God is giving you as an inheritance.
Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme til det gode landet Herren din Gud gir deg til arv.
Og Herren blev vred paa mig for eders Handelers Skyld, og svoer, at jeg skulde ikke gaae over Jordanen, ei heller komme ind i det gode Land, som Herren din Gud giver dig til Arv.
Furthermore the LORD was angry with me for your sakes, and sware that I should not go over Jordan, and that I should not go in unto that good land, which the LORD thy God giveth thee for an inheritance:
Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.
Furthermore the LORD was angry with me for your sakes, and swore that I should not go over Jordan, and that I should not go into that good land, which the LORD your God gives you for an inheritance:
Furthermore the LORD was angry with me for your sakes, and sware that I should not go over Jordan, and that I should not go in unto that good land, which the LORD thy God giveth thee for an inheritance:
Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
Men Herren ble vred på meg på grunn av deres ord, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.
Og Herren ble vred på meg på grunn av dere, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan inn i det gode landet som Herren gir dere som arv.
Forthermoare, the Lorde was angrye with me for youre sakes and sware, that I shulde not goo ouer Iordane and that I shulde not goo vnto that good londe, which the Lorde thy God geueth the to enherytaunce.
And the LORDE was angrie with me for youre sakes, so that he sware, yt I shulde not go ouer Iordane, ner come in to that good londe, which the LORDE thy God shall geue the to enheritaunce.
And the Lord was angrie with me for your words, and sware that I should not goe ouer Iorden, and that I should not goe in vnto that good land, which the Lord thy God giueth thee for an inheritance.
Furthermore, the Lorde was angry with me for your wordes, and sware that I shoulde not go ouer Iordane, and that I shoulde not go in vnto that good lande which the Lorde thy God geueth thee to inheritaunce.
Furthermore the LORD was angry with me for your sakes, and sware that I should not go over Jordan, and that I should not go in unto that good land, which the LORD thy God giveth thee [for] an inheritance:
Furthermore Yahweh was angry with me for your sakes, and swore that I should not go over the Jordan, and that I should not go in to that good land, which Yahweh your God gives you for an inheritance:
`And Jehovah hath shewed himself wroth with me because of your words, and sweareth to my not passing over the Jordan, and to my not going in unto the good land which Jehovah thy God is giving to thee -- an inheritance;
Furthermore Jehovah was angry with me for your sakes, and sware that I should not go over the Jordan, and that I should not go in unto that good land, which Jehovah thy God giveth thee for an inheritance:
Furthermore Jehovah was angry with me for your sakes, and sware that I should not go over the Jordan, and that I should not go in unto that good land, which Jehovah thy God giveth thee for an inheritance:
And the Lord was angry with me because of you, and made an oath that I was not to go over Jordan into the good land which the Lord is giving you for your heritage:
Furthermore Yahweh was angry with me for your sakes, and swore that I should not go over the Jordan, and that I should not go in to that good land, which Yahweh your God gives you for an inheritance:
But the LORD became angry with me because of you and vowed that I would never cross the Jordan nor enter the good land that he is about to give you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
20Det var dere Herren tok og førte ut av jernovnen, ut fra Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik det er i dag.
31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
19For vi skal ikke få arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, for vår arv har kommet til oss på østsiden av Jordan.»
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
23skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, på Nebo-fjellet i Moabs land, som ligger rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
2Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
25For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.
9Den dagen sverget Moses og sa: Sannelig, landet som din fot trådte på, skal være din og dine sønners arv til evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
4Si ikke i ditt hjerte, når Herren din Gud driver dem bort for deg: «For min rettferds skyld har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie.» Nei, det er på grunn av ondskapen hos disse folkeslagene at Herren driver dem bort for deg.
5Ikke for din rettferd og ditt hjertes oppriktighet går du inn for å ta deres land i eie. Nei, det er på grunn av ondskapen hos disse folkeslagene at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
24«Aron skal samles til sitt folk. Han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
12Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»
8Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg gav dem i deres hånd; dere tok landet deres i eie, og jeg utryddet dem for dere.
18da kunngjør jeg dere i dag: Dere skal sannelig gå til grunne. Dere skal ikke få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å komme inn i og ta i eie.
50Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
26Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Dere skal sannelig raskt gå til grunne fra landet som dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke få lange dager der, for dere skal visselig bli utryddet.
6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.