5 Mosebok 9:8
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb vakte dere HERRENS vrede, og HERREN ble så harm på dere at han ville utrydde dere.
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
Even at Horeb, you provoked the LORD to anger, and the LORD was angry enough with you to destroy you.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
Og I fortørnede Herren ved Horeb, og Herren blev vred paa eder, at han vilde ødelagt eder,
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have stroyed you.
Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
Also in Horeb you provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
Also in Horeb ye angred the Lorde so that the Lorde was wroth with you, eue to haue destroyed you,
For in Horeb ye angred the LORDE, so that of wrath he wolde haue destroyed you,
Also in Horeb ye prouoked the Lorde to anger so that the Lord was wroth with you, euen to destroy you.
Also in Horeb ye prouoked the Lord to anger, so that the Lorde was wroth with you, euen to haue destroyed you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
even in Horeb ye have made Jehovah wroth, and Jehovah sheweth Himself angry against you -- to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Again in Horeb you made the Lord angry, and in his wrath he would have put an end to you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
At Horeb you provoked him and he was angry enough with you to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
24Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17Da grep jeg de to tavlene, kastet dem fra hendene og knuste dem for øynene deres.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
19For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
15For Herren din Gud er en nidkjær Gud hos deg, ellers vil Herrens, din Guds, vrede flamme opp mot deg, og han vil utrydde deg fra jorden.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massá.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.
11Ved slutten av førti dager og førti netter ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
58Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med sine utskårne bilder vakte de hans nidkjærhet.
59Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.
9Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16Når dere bryter Herren deres Guds pakt, som han befalte dere, og går og dyrker andre guder og bøyer dere ned for dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal snart gå til grunne fra det gode landet som han har gitt dere.
17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
8forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,