5 Mosebok 1:6
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet.
Herren, vår Gud, sa til oss i Horeb: Dere har blitt her lenge nok på dette fjellet:
Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren, vår Gud, talte til oss i Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok på dette fjellet;
Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
The LORD our God spoke to us at Horeb, saying, 'You have stayed long enough at this mountain.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vor Gud talede med os i Horeb og sagde: I have længe (nok) været ved dette Bjerg.
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
The LORD our God spoke to us in Horeb, saying, You have dwelt long enough in this mountain:
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har blitt lenge nok på dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: 'Dere har blitt lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
Herren vår Gud sa til oss ved Horeb: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
the Lorde oure God spake vnto us in Horeb sayenge: Ye haue dwelt longe ynough in this mount:
The LORDE or God spake vnto vs vpon mount Horeb, & sayde: Ye haue bene loge ynough vpon this mountayne,
The Lord our God spake vnto vs in Horeb, saying, Ye haue dwelt long ynough in this mount,
The Lorde our God spake vnto vs in Horeb, saying: Ye haue dwelt long inough in this mount.
The LORD our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mount:
Yahweh our God spoke to us in Horeb, saying, You have lived long enough in this mountain:
`Jehovah our God hath spoken unto us in Horeb, saying, Enough to you -- of dwelling in this mount;
Jehovah our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mountain:
Jehovah our God spake unto us in Horeb, saying, Ye have dwelt long enough in this mountain:
The Lord our God said to us in Horeb, You have been long enough in this mountain:
"Yahweh our God spoke to us in Horeb, saying, You have lived long enough in this mountain:
Events at Horeb The LORD our God spoke to us at Horeb and said,“You have stayed in the area of this mountain long enough.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
2Da sa Herren til meg:
3Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere mot nord.
5På den andre siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
1Dette er ordene som Moses talte til hele Israel, på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på Arabasletten, rett overfor Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab.
2Det er elleve dagsreiser fra Horeb på veien over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
3I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden talte Moses til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde pålagt ham å si til dem.
1Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:
1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.
10Herren talte til Moses og sa:
22De brøt opp fra Kadesj, og hele israelittenes forsamling kom til fjellet Hor.
23På fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, sa HERREN til Moses og Aron:
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
3Moses steg opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
1Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren sa til Moses:
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
1Og Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
50Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
1Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen, i Åpenbaringsteltet, på den første dagen i den andre måneden i det andre året etter at de var gått ut av landet Egypt, og sa:
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
1Herren talte til Moses og sa:
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
1Og Herren talte til Moses og sa:
17Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
1Gud talte alle disse ordene:
15Ta dere derfor nøye i vare for deres eget liv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb fra ilden,
7HERREN sa til Moses:
48Herren talte til Moses og sa:
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
29Så ble vi boende i dalen, rett overfor Bet-Peor.
28Det skjedde den dagen da Herren talte til Moses i landet Egypt:
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
17talte Herren til meg og sa:
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
1Dette er budet, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har befalt å lære dere, for at dere skal gjøre dem i det landet som dere går over for å ta i eie.
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.