5 Mosebok 5:2
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
HERREN vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren, vår Gud, inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
The LORD our God made a covenant with us at Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
Herren vor Gud gjorde en Pagt med os paa Horeb.
The LORD our God ma a covenant with us in Horeb.
Herren vår Gud opprettet en pakt med oss ved Horeb.
The LORD our God made a covenant with us in Horeb.
The LORD our God made a covenant with us in Horeb.
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb;
Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
Herren vår Gud inngikk en avtale med oss ved Horeb.
The Loode oure God made an appoyntment with us in Horeb.
The LORDE oure God made a couenaunt with vs at Horeb:
The Lord our God made a couenant with vs in Horeb.
The Lord our God made a couenaunt with vs in Horeb.
The LORD our God made a covenant with us in Horeb.
Yahweh our God made a covenant with us in Horeb.
Jehovah our God made with us a covenant in Horeb;
Jehovah our God made a covenant with us in Horeb.
Jehovah our God made a covenant with us in Horeb.
The Lord our God made an agreement with us in Horeb.
Yahweh our God made a covenant with us in Horeb.
The LORD our God made a covenant with us at Horeb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ikke med fedrene våre sluttet Herren denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle som lever.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.
2Dere så de store prøvelsene, tegnene og de store under.
5På den andre siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
27Herren sa til Moses: «Skriv disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.»
1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg taler for dere i dag! Lær dem og hold dere nøye til dem.
7Så tok han paktens bok og leste den høyt for folket. De sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre, og vi vil adlyde.
8Da tok Moses blodet og stenket det på folket og sa: Se, dette er blodet til pakten som Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.
12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.
13Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og denne eden,
14men både med dem som står her hos oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ikke er her i dag.
15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk midt iblant de folkeslagene dere passerte.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han befalte dere å holde, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
14Og meg befalte Herren på den tiden å lære dere forskrifter og rettsregler, for at dere skal gjøre dem i landet dere går over til for å ta det i eie.
15Ta dere derfor nøye i vare for deres eget liv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb fra ilden,
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
1Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:
46Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
2Da sa Herren til meg:
35Med dem sluttet Herren en pakt. Han påla dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
10Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt.
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
23Og oss førte han ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
24Da påla Herren oss å gjøre alle disse forskriftene, for at vi skal frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å bevare oss i live, slik det er i dag.
25Det skal være vår rettferd når vi holder og gjør hele dette budet for Herrens, vår Guds, ansikt, slik han har befalt oss.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
5Herren sa til Moses:
10Han sa: «Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller blant noen folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens verk. Ja, det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.»
1Gud talte alle disse ordene:
26For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud sier! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg; vi vil høre det og gjøre det.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
4Jeg gjorde også min pakt med dem: å gi dem Kanaan, landet der de bodde som innflyttere.
5Jeg har også hørt israelittenes klagerop, de som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.
5Og nå: Dersom dere hører på min røst og holder min pakt, skal dere være min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er min.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
18Og Herren har i dag erklært deg til å være hans eiendomsfolk, slik han har sagt, og at du skal holde alle hans bud.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
17han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.