Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.

Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.

For hver yppersteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor er det nødvendig at også han har noe å bære fram.

For hvis han hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.

Disse gjør tjeneste ved et forbilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle fullføre teltet: «Se til,» sier han, «at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»

Men nå har han fått en langt bedre prestetjeneste, for han er også mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.

For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.

For han finner noe å utsette på dem når han sier: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

Dette er den pakten jeg etter disse dagene vil slutte med Israels hus, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal ingen lenger lære sin neste eller sin bror og si: «Kjenn Herren!», for alle skal kjenne meg, fra den minste av dem til den største av dem.

For jeg vil være nådig mot deres urett, og deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.

Når han sier «ny», har han dermed gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.