Salmenes bok 95:8
forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,
Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve.
forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen.
Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen:
da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen:
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
da gjør ikke hjertene harde, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
do not harden your hearts as at Meribah, as on the day at Massah in the wilderness,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen.
da forhærder ikke eders Hjerte, som (det skede) i Meriba, som paa Fristelsens Dag udi Ørken,
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Forherd ikke hjertene deres, som ved utfordringen, som på fristelsens dag i ørkenen.
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Todaye yf ye wil heare his voyce, harde not youre hertes, as whe ye prouoked in tyme of temptacion in the wildernes.
Harden not your heart, as in Meribah, and as in the day of Massah in the wildernesse.
To day yf ye wyll heare his voyce harden not your heartes as in the tyme of contention: as in the day of temptation in the wildernesse.
Harden not your heart, as in the provocation, [and] as [in] the day of temptation in the wilderness:
Don't harden your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart as `in' Meribah, As `in' the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Let not your hearts be hard, as at Meribah, as in the day of Massah in the waste land;
Don't harden your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness,
He says,“Do not be stubborn like they were at Meribah, like they were that day at Massah in the wilderness,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
12Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
13Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
15Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
16For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
7For han er vår Gud, og vi er hans folk, den hjorden han leder. I dag, om dere hører hans røst,
9der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
7Fastsetter han på nytt en dag—«i dag»—når han sier ved David, etter så lang tid, slik det er sagt: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.»
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
41Igjen og igjen vendte de om og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.
8og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massá.
13Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kranglet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: Er Herren i vår midte eller ikke?
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
17Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.