2 Mosebok 7:13
Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.
Likevel ble faraos hjerte stivt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Og Faraos hjerte ble forherdet, så han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
Og faraos hjerte ble hardt, og han hørte dem ikke, slik Herren hadde sagt.
Likevel ble Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt.
Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Yet Pharaoh’s heart was hardened, and he would not listen to them, just as the Lord had said.
Men Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
And he hardened Pharaoh's heart, that he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
And he hardened Pharaoh's heart, that he did not listen to them, as the LORD had said.
And he hardened Pharaoh's heart, that he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, som Herren hadde sagt.
Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
ad yet for all that Pharaos herte was hardened, so that he herkened not vnto the, euen as the Lorde had sayde.
So Pharaos hert was hardened, and he herkened not vnto them, euen as the LORDE had sayde.
So Pharaohs heart was hardened, and hee hearkened not to them, as the Lorde had saide.
And he helde Pharaos heart that he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
And he hardened Pharaoh's heart, that he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
And Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
And Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
But Pharaoh's heart was made hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
Yet Pharaoh’s heart became hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Gå til farao i morgen tidlig. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble forvandlet til en slange.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
22Men Egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
8Herren sa til Moses og Aron:
9Når farao sier til dere: 'Gjør et under!', skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.'
10Moses og Aron gikk til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.
11Da kalte også farao til seg vismennene og trollmennene, og Egypts magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
12Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
20Moses og Aron gjorde slik Herren hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen mens farao og tjenerne hans så på. Da ble alt vannet i Nilen forvandlet til blod.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
10Herren talte til Moses og sa:
1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
8forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
11Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
6Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.