2 Mosebok 7:14
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: «Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han vil ikke la folket gå.
Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket dra.
Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.'
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
Then the Lord said to Moses, "Pharaoh’s heart is stubborn; he refuses to let the people go.
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Og Herren sagde til Mose: Pharaos Hjerte er haardt, han vægrer sig for at lade Folket fare.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
And the LORD said to Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuses to let the people go.
And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart is hardened, he refuseth to let the people go.
Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
Than sayde the Lorde vnto Moses. Pharaos herte is hardened, and he refuseth to let the people goo.
And the LORDE sayde vnto Moses: The hert of Pharao is hardened, he refuseth to let ye people go.
The Lorde then saide vnto Moses, Pharaohs heart is obstinate, hee refuseth to let the people goe.
The Lorde also sayde vnto Moyses: Pharaos heart is hardened, he refuseth to let the people go.
¶ And the LORD said unto Moses, Pharaoh's heart [is] hardened, he refuseth to let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
And Jehovah saith unto Moses, `The heart of Pharaoh hath been hard, he hath refused to send the people away;
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And Jehovah said unto Moses, Pharaoh's heart is stubborn, he refuseth to let the people go.
And the Lord said to Moses and Aaron, Pharaoh's heart is unchanged; he will not let the people go.
Yahweh said to Moses, "Pharaoh's heart is stubborn. He refuses to let the people go.
The First Blow: Water to Blood The LORD said to Moses,“Pharaoh’s heart is hard; he refuses to release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
22Men Egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.
15Gå til farao i morgen tidlig. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble forvandlet til en slange.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
10Herren talte til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.