2 Mosebok 32:9
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
Og HERREN sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta og opprørsk folk.»
Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
The LORD also said to Moses, "I have seen these people, and behold, they are a stiff-necked people."
Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»
Og Herren sagde til Mose: Jeg haver seet dette Folk, og see, det er et haardnakket Folk.
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
The LORD said to Moses, "I have seen this people, and indeed it is a stiff-necked people.
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the Lorde sayde vnto Moses: beholde, I see this people that it is a stife necked people,
And the LORDE sayde vnto Moses: I se, that it is a styffnecked people,
Againe the Lord said vnto Moses, I haue seene this people, and beholde, it is a stiffe necked people.
And the Lorde sayd vnto Moyses, I haue seene this people: and beholde, it is a styfnecked people.
And the LORD said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it [is] a stiffnecked people:
Yahweh said to Moses, "I have seen these people, and, behold, they are a stiff-necked people.
And Jehovah saith unto Moses, `I have seen this people, and lo, it `is' a stiff-necked people;
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And Jehovah said unto Moses, I have seen this people, and, behold, it is a stiffnecked people:
And the Lord said to Moses, I have been watching this people, and I see that they are a stiff-necked people.
Yahweh said to Moses, "I have seen these people, and behold, they are a stiff-necked people.
Then the LORD said to Moses:“I have seen this people. Look what a stiff-necked people they are!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
16Herren sa til Moses: «Se, du skal nå legge deg til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og være troløst og følge de fremmede gudene i landet som det går inn i. De skal forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.»
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
6Så vit da: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet for at du skal ta det i eie, for du er et stivnakket folk.
22Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
23De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og også tro på deg for alltid. Moses bar folkets ord fram for Herren.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
10Herren talte til Moses og sa:
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.
35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
19Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
1Moses svarte og sa: Se, de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min røst; de vil si at Herren ikke har åpenbart seg for deg.
25Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.
27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
27«For jeg kjenner din trass og din stive nakke. Se, allerede mens jeg ennå lever hos dere i dag, har dere vært trassige mot Herren; hvor mye mer etter min død!»
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.
3Moses steg opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn: