2 Mosebok 32:22
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
Og Aron sa: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de ligger i det onde.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
Og Aron sa: La ikke min herres vrede brenne; du kjenner dette folket, at de er tilbøyelige til ondt.
Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."
Aron svarte: "La ikke min herres vrede bli opphetet; du kjenner folket, de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt.
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aaron svarte: «La ikke Herrens vrede bryte løs! Du kjenner folket; de er ivrige etter å gjøre noe galt.»
Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
Aron svarte: «Ikke la min herres vrede flamme opp! Du vet selv at dette folket er i ondskap.»
Aaron replied, "Do not let my lord's anger burn hot. You know these people yourself, that they are bent on evil.
Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.
Og Aron svarede: Min Herres Vrede forhaste sig ikke; du, du kjender Folket, at det (ligger) i det Onde.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
Aaron said, "Do not let the anger of my lord burn hot; you know the people, that they are bent on mischief.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are set on mischief.
Aron sa: "La ikke min herres vrede brenne; du kjenner folket, at de er tilbøyelige til det onde.
Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
And Aaron sayde: let not the wrath of my Lorde waxe fearse, thou knowest the people that they are euen sett on myschefe:
Aaron sayde: Let not the wrath of my lorde waxe fearce: thou knowest, that this is a wicked people.
Then Aaron answered, Let not the wrath of my Lord waxe fearce: Thou knowest this people, that they are euen set on mischiefe.
And Aaron aunswered, Let not the wrath of my Lorde waxe fierce: thou knowest the people that they are euen set on mischiefe.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they [are set] on mischief.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
and Aaron saith, `Let not the anger of my lord burn; thou -- thou hast known the people that it `is' in evil;
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are `set' on evil.
And Aaron said, Let not the anger of my lord wax hot: thou knowest the people, that they are [set] on evil.
And Aaron said, Let not my lord be angry; you have seen how the purposes of this people are evil.
Aaron said, "Don't let the anger of my lord grow hot. You know the people, that they are set on evil.
Aaron said,“Do not let your anger burn hot, my lord; you know these people, that they tend to evil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.
14Da flammet Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: Er ikke Aron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale. Se, han er på vei for å møte deg. Når han ser deg, skal han glede seg i sitt hjerte.
7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
25Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.
2Aron sa til dem: Ta av gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.
23De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.
7Så sa Moses til Aron: Gå fram til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og for folket. Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
11Derfor er det mot Herren du og hele flokken din har samlet dere. Og Aron – hva er han, siden dere knurrer mot ham?
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
10Gå bort fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sine ansikter.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
14Og se, dere har trådt i fedrenes sted, en ny generasjon av syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
19Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
19Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg i dag hadde spist syndofferet, ville det da vært godt i Herrens øyne?
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
6Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: La ikke håret på hodet henge ustelt, og riv ikke i klærne deres; ellers dør dere, og Herrens vrede rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt klagene deres.
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
16Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
8Herren talte til Aron og sa:
10Herren sa til Moses:
5Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!