2 Mosebok 32:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:45 : 45 Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
  • 2 Sam 24:16 : 16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
  • Jona 3:10 : 10 Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
  • Jona 4:2 : 2 Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
  • 1 Krøn 21:15 : 15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
  • Jer 18:8 : 8 Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.
  • Jer 26:13 : 13 Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
  • Jer 26:19 : 19 Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og ba Herren om nåde, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å dra en stor ulykke over oss selv.
  • Joel 2:13 : 13 Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.
  • 5 Mos 32:26 : 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem, utslette minnet om dem blant menneskene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

    10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 81%

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

    10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.

    13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.

  • 3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.

  • 78%

    6Herren angret at han hadde gjort menneskene på jorden, og han ble sorgfull i sitt hjerte.

    7Herren sa: Jeg vil stryke ut mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, fra menneske til fe, til kryp og til himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.

  • 8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.

  • 14For Herren vil dømme sitt folk og forbarme seg over sine tjenere.

  • 6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.

  • 10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.

  • 14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.

  • 3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.

  • 13Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.

  • 45Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.

  • 73%

    19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.

    20Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt.

  • 72%

    30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.

    31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.

    32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.

    33Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?

  • 19Herren så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre krenket ham.

  • 16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

  • 36For Herren vil dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte, at det ikke finnes noen igjen, verken bunden eller fri.

  • 18Da ble Herren nidkjær for sitt land, og han forbarmet seg over sitt folk.

  • 38Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme.

  • 16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.

  • 15Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden – tavler som var skrevet på begge sider; på den ene og den andre siden var de skrevet.

  • 7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.

  • 2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»

  • 10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:

  • 15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.

  • 5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»

  • 27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»

  • 13Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.

  • 27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.

  • 35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»