Salmenes bok 78:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:18-20 : 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå. 20 Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt.
  • Jes 48:9 : 9 For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
  • Esek 20:8-9 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
  • Esek 20:13-14 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
  • Esek 20:17 : 17 Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.
  • Esek 20:21-22 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen. 22 Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
  • 2 Kong 21:20 : 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
  • Sal 106:43-45 : 43 Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld. 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
  • Jes 44:21-22 : 21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg. 22 Jeg har strøket ut dine lovbrudd som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har løst deg ut.
  • 2 Mos 34:6-9 : 6 Herren gikk forbi foran ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og trofasthet.» 7 «Han holder fast på miskunn mot tusener, tilgir skyld, overtredelse og synd, men lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han lar fedrenes skyld komme over barna og barnebarna, i tredje og fjerde ledd.» 8 Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba. 9 Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake.

    40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

  • 77%

    18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn.

    19Han skal igjen vise oss miskunn; han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

  • 77%

    8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn.

    9Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm.

    10Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

  • 37Deres hjerte var ikke trofast mot ham, de var ikke tro i hans pakt.

  • 76%

    43Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.

  • 76%

    18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd.

    19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.

  • 8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.

  • 32Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.

  • 74%

    3Du har tilgitt ditt folks skyld, du har dekket over all deres synder. Sela.

    4Du har tatt bort all din vrede, du har vendt deg fra din brennende vrede.

    5Før oss tilbake, vår frelses Gud, og la din harme mot oss opphøre.

  • 17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

  • 74%

    30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.

    31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 50Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten.

  • 7«Han holder fast på miskunn mot tusener, tilgir skyld, overtredelse og synd, men lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han lar fedrenes skyld komme over barna og barnebarna, i tredje og fjerde ledd.»

  • 73%

    16For jeg vil ikke gå i rette for evig og ikke være vred for alltid; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, livspustene som jeg har skapt.

    17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.

  • 10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 28Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet.

  • 8Herren, vår Gud, du svarte dem. Du var en Gud som tilgav dem, men som også straffet deres misgjerninger.

  • 17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.

  • 50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem som fanger, så de viser dem barmhjertighet.

  • 8og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

  • 15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.

  • 23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.

  • 4Assyria skal ikke frelse oss; på hester vil vi ikke ri. Vi vil ikke lenger si 'Vår Gud' til det våre hender har laget. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.

  • 3HERREN er sen til vrede og stor i kraft; men den skyldige lar han ikke ustraffet. I stormvind og uvær går hans vei, og skyene er støvet under hans føtter.

  • 4Han har sørget for at hans under blir husket; Herren er nådig og barmhjertig.

  • 31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.

  • 23Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.

  • 8I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.

  • 14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.

  • 9Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?

  • 33da vil jeg straffe deres overtredelser med staven og deres skyld med slag.

  • 19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 8Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.

  • 11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • 12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.

  • 26Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.

  • 9For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.

  • 21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.

  • 23Men Herren viste dem nåde og forbarmet seg over dem og vendte seg til dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.