Klagesangene 3:32
Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
Men om han volder sorg, vil han likevel vise barmhjertighet etter sin store miskunn.
For selv om han volder sorg, forbarmer han seg etter sin store miskunn.
For om han bedrøver, forbarmer han seg igjen etter sin store miskunn.
For han påfører oss ikke sorg uten hensikt, og gir ikke smerte uten grunn.
Men om han volder sorg, vil han også vise barmhjertighet etter sin store nåde.
Men selv om han påfører sorg, vil han ha medfølelse i kraft av sine mange barmhjertigheter.
For selv om han sørger, vil han vise miskunn i sin store nåde.
Men om han volder sorg, så viser han også barmhjertighet, i sin store nåde.
Men selv om han påfører sorg, vil han likevel ha medfølelse etter sin store barmhjertighet.
Men om han påfører sorg, vil han likevel vise barmhjertighet i overflod.
Men selv om han påfører sorg, vil han likevel ha medfølelse etter sin store barmhjertighet.
Selv om han sender sorg, viser han medlidenhet etter sin store nåde.
For though He causes grief, He will show compassion according to the abundance of His steadfast love.
For selv om han sørger, viser han nåde etter sin store barmhjertighet.
Thi dersom han bedrøver, da skal han forbarme sig efter sin store Miskundhed.
But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.
Men selv om han forårsaker sorg, vil han ha medfølelse ifølge sin store barmhjertighet.
But though He causes grief, yet He will show compassion according to the multitude of His mercies.
But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.
For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i henhold til mengden av sin miskunn.
For selv om han har plaget, viser han medynk, i henhold til overfloden av hans nåde.
For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i samsvar med sin store kjærlighet.
For selv om han sender sorg, vil han fortsatt ha medynk i full mål av sin kjærlighet.
For though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his lovingkindnesses.
But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.
But though he do cast of, yet (acordinge to ye multitude of his mercies) he receaueth to grace agayne.
But though he sende affliction, yet will he haue compassion according to the multitude of his mercies.
But though he punishe, yet according to the multitude of his mercies he receaueth to grace agayne.
But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.
For though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his loving kindnesses.
For though He afflicted, yet He hath pitied, According to the abundance of His kindness.
For though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his lovingkindnesses.
For though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his lovingkindnesses.
For though he sends grief, still he will have pity in the full measure of his love.
For though he cause grief, yet he will have compassion according to the multitude of his loving kindnesses.
Though he causes us grief, he then has compassion on us according to the abundance of his loyal kindness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33For han plager ikke av hjertet og gjør ikke menneskenes barn sorg.
31For Herren forkaster ikke for alltid.
38Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn.
9Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm.
10Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
11For som himmelen er høy over jorden, så stor er hans miskunn over dem som frykter ham.
10Mange smerter har den ugudelige, men den som stoler på Herren, omsluttes av hans miskunn.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn.
19Han skal igjen vise oss miskunn; han skal trå våre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.
22Det er Herrens miskunn at vi ikke er utslettet, for hans barmhjertighet tar ikke slutt.
13Enten til tukt, eller for hans land, eller til miskunn, lar han det skje.
18Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd.
5Syng for HERREN, dere hans trofaste, og pris hans hellige navn!
7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.
4Han har sørget for at hans under blir husket; Herren er nådig og barmhjertig.
7Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker.
8Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise velvilje?
9Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
8I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
22Bare hans kropp kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
18Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
12Jeg vil gi dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til landet deres.
18For han sårer, men forbinder; han knuser, men hans hender helbreder.
13Som en far forbarmer seg over barna, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
11Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, og bli ikke lei av hans refselse.
12For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har kjær.
15For han sier til Moses: 'Jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg'.
3Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
13Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.
17Den som gjør godt mot seg selv, er godhjertet; den som plager sine egne, er grusom.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
33da vil jeg straffe deres overtredelser med staven og deres skyld med slag.
39Hvorfor klager et levende menneske – en mann over sine synder?
20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
19Herren er nær dem som har et nedbrutt hjerte, og de som har en knust ånd, frelser han.
17Men Herrens miskunn er fra evighet og til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferd når til barnas barn,
5Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
5Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.
43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.
7Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.