2 Korinterbrev 2:7
Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
Derfor bør dere heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir oppslukt av altfor stor sorg.
Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
Så dere nå tvert imot heller bør tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av altfor stor sorg.
Så dere bør snarere tilgi ham og trøste ham, for at ikke en slik mann skal bli svelget av for mye sorg.
Så dere må heller tilgi ham og oppmuntre ham, så han ikke blir helt knust av den tunge sorgen.
Derfor bør dere i stedet tilgi ham og støtte ham, så han ikke blir overveldet av sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Derimot burde dere heller tilgi ham og trøste ham, så kanskje en slik en ikke blir oppslukt av for mye sorg.
Derfor burde dere tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal drukne i altfor mye sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Slik at dere heller burde tilgi og trøste ham, for at han ikke kanskje skal bli fullstendig oppslukt av overdreven sorg.
Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
Instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.
Så nå bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
saa at I derimod snarere skulle tilgive og trøste ham, paa det han ikke skal nedsynke i alt for stor Bedrøvelse.
So that contrariwise ye ought rather to forgive him, and comfort him, lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av altfor mye sorg.
So, on the contrary, you ought rather to forgive and comfort him, lest perhaps such a one be swallowed up with excessive sorrow.
So that contrariwise ye ought rather to forgive him, and comfort him, lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
Så dere burde heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
så altså, det er for dere å tilgi og trøste ham, for at en slik person ikke skal oppslukes av for mye sorg.
Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
så nå, tvert imot, bør han få tilgivelse og trøst fra dere, for at hans sorg ikke skal bli for stor.
So that now contrary wyse ye ought to forgeve him and comforte him: lest that same persone shuld be swalowed vp with over moche hevines.
so that from hence forth ye oughte the more to forgeue him and to comforte him, lest he be swalowed vp in ouer moch heuynesse.
So that nowe contrariwise yee ought rather to forgiue him, and comfort him, lest the same shoulde bee swalowed vp with ouermuch heauinesse.
So that nowe contrarywise, ye ought rather to forgeue hym, and comforte hym, lest that same person shoulde be swallowed vp with ouermuche heauynesse.
So that contrariwise ye [ought] rather to forgive [him], and comfort [him], lest perhaps such a one should be swallowed up with overmuch sorrow.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that, on the contrary, `it is' rather for you to forgive and to comfort, lest by over abundant sorrow such a one may be swallowed up;
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
so that contrariwise ye should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his overmuch sorrow.
So that now, on the other hand, it is right for him to have forgiveness and comfort from you, for fear that his sorrow may be over-great.
so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.
so that now instead you should rather forgive and comfort him. This will keep him from being overwhelmed by excessive grief to the point of despair.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
6For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
8Derfor ber jeg dere bekrefte kjærligheten deres til ham.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt — om jeg har tilgitt noe — har jeg gjort for deres skyld, i Kristi nærvær.
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
10For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse som fører til frelse, og som det ikke er noe å angre på; men verdens sorg fører til død.
11Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
13Bær over med hverandre og tilgi hverandre dersom en har noe å anklage en annen for. Som Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi.
27Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer iherdig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg selv være mindre sorgfull.
2Det ville være bedre for ham om en kvernstein som drives av et esel ble hengt om halsen på ham og han ble kastet i havet, enn at han skulle føre en av disse små til fall.
3Ta dere i vare! Om din bror synder mot deg, så irettesett ham; og hvis han angrer, så tilgi ham.
4Og selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
14Om noen ikke vil høre på vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke omgang med ham, for at han kan skamme seg.
15Men regn ham ikke som en fiende; forman ham som en bror.
1Søsken, om det også skulle skje at noen blir overrumplet i et eller annet feilsteg, skal dere som lever ved Ånden, gjenopprette vedkommende i en ånd av mildhet; men pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.
2Bær hverandres byrder, og slik oppfyller dere Kristi lov.
32Vær gode mot hverandre og barmhjertige, og tilgi hverandre, slik Gud i Kristus har tilgitt dere.
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be Gud, så kanskje denne tanken i hjertet ditt blir tilgitt deg.
1Er det da noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,
17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
20Dere tåler det jo om noen gjør dere til slaver, om noen utbytter dere, om noen tar det han vil, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg snarere kan komme tilbake til dere.
25og i mildhet veilede dem som setter seg imot, om Gud kanskje vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten,
11Derfor: Oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
15Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
32Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
14Vi formaner dere, brødre: Forman de udisiplinerte, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.