2 Korinterbrev 12:13
For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
For hva er det dere har stått tilbake for i forhold til de andre menighetene, uten at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne urett!
For hva er det som gjør at dere var mindreverdige enn andre menigheter, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For hva er dere dårligere enn andre menigheter, unntatt at jeg ikke har vært en belastning for dere? Tilgi meg denne feilen.
Hva er det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For in what way were you less favored than the other churches, except that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong!
For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
Thi hvad er det, hvorudi I vare ringere end de andre Menigheder, uden deri, at jeg ikke selv var eder til Besvær? Tilgiver mig denne Uret!
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except it be that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
For hva er det dere manglet sammenlignet med andre menigheter, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
For in what way were you inferior to other churches, except that I myself was not burdensome to you? Forgive me this wrong.
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except it be that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
For hva er det som gjorde at dere var mindre enn de andre menighetene, bortsett fra i den ene tingen at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
For what is it wherin ye were inferiors vnto other cogregacions except it be therin that I was not greveous vnto you. Forgeve me this wronge done vnto you.
For what is it, wherin ye are inferiours to the other congregacions? excepte it be yt I haue not bene greuous vnto you.Forgeue me this wroge.
For what is it, wherein yee were inferiours vnto other Churches, except that I haue not bene slouthfull to your hinderance? forgiue me this wrong.
For what is it, wherin ye were inferiour vnto other Churches, except it be that I was not chargeable vnto you? Forgeue me this wrong.
For what is it wherein ye were inferior to other churches, except [it be] that I myself was not burdensome to you? forgive me this wrong.
For what is there in which you were made inferior to the rest of the assemblies, unless it is that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong.
for what is there in which ye were inferior to the rest of the assemblies, except that I myself was not a burden to you? forgive me this injustice!
For what is there wherein ye were made inferior to the rest of the churches, except `it be' that I myself was not a burden to you? forgive me this wrong.
For what is there wherein ye were made inferior to the rest of the churches, except [it be] that I myself was not a burden to you? forgive me this wrong.
For what is there in which you were made less than the other churches, but in the one thing that I was not a trouble to you? Let me have forgiveness for this wrong.
For what is there in which you were made inferior to the rest of the assemblies, unless it is that I myself was not a burden to you? Forgive me this wrong.
For how were you treated worse than the other churches, except that I myself was not a burden to you? Forgive me this injustice!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Se, for tredje gang står jeg klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Jeg vil aller helst bruke og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
16La så være: Jeg har ikke tynget dere; men, siden jeg er listig, fanget jeg dere med svik.
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
12Apostelens tegn ble utført blant dere i all utholdenhet, ved tegn, under og kraftige gjerninger.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
8Jeg tok imot lønn fra andre menigheter for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
11Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
18Og har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det opp på min konto.
19Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt — om jeg har tilgitt noe — har jeg gjort for deres skyld, i Kristi nærvær.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utskeielse de har drevet med.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
1Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
18Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, gjør jeg det uten vederlag, så jeg ikke bruker min rett fullt ut i evangeliet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
13Som motytelse – jeg taler som til barn – gjør også dere hjertene vide.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
10Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
8For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.