2 Korinterbrev 13:2
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var hos dere for andre gang; nå som jeg er borte, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre: Kommer jeg igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det på forhånd, som da jeg var hos dere for andre gang: Også nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.
Jeg har sagt det på forhånd, og sier det nå på forhånd, som om jeg var til stede den andre gangen, og nå i mitt fravær skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt dere dette før, og jeg forkynner det for dere nå, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt dette før og gjentar det nå; mens jeg er til stede denne gangen, skriver jeg til dem som har syndet før, og til de andre. Hvis jeg kommer igjen, vil jeg være streng.
Jeg har sagt dere det før, og forutsier det nå, som om jeg var til stede for andre gang; og nå når jeg er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise noen forsoning.
Jeg har tidligere sagt, og jeg sier nå igjen, som om jeg var til stede, selv om jeg nå er fraværende, til dem som tidligere har syndet, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise mildhet.
Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
Jeg har advart tidligere, og advarer nå igjen, som om jeg var til stede, andre gang: Selv om jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle de andre, at når jeg kommer tilbake, vil jeg ikke være skånsom.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt, som om jeg var til stede, for andre gang; og nå som jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
Jeg har tidligere fortalt dere og profetert for dere, som om jeg var til stede, for andre gang; nå, selv om jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at om jeg kommer tilbake, vil jeg ikke vise nåde.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt dette tidligere og sier det igjen på forhånd, slik som jeg gjorde da jeg var hos dere andre gangen. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som tidligere har syndet, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen.
Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
I have said before, and I am saying again now as though present, even though I am absent, to those who have sinned previously and to all the rest: If I come again, I will not spare anyone.
Jeg har tidligere sagt det, og jeg sier det igjen som om jeg var til stede andre gangen, selv om jeg nå er fraværende. Jeg skriver til de som tidligere har syndet og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.
Jeg haver før sagt og siger det forud, som om jeg var nærværende, anden Gang, endskjøndt jeg nu er fraværende, til dem, som forhen syndede, og til alle de Øvrige, at, om jeg kommer igjen, vil jeg ikke skaane;
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før, og jeg sier det på forhånd, som om jeg var til stede, enda jeg nå er fraværende, til de som har syndet tidligere og til alle andre: Om jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare.
I told you before, and foretell now, as if I were present the second time; and being absent now I write to those who have sinned in the past, and to all others, that if I come again, I will not spare:
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
Jeg har sagt det før og sier det igjen, slik som da jeg var hos dere andre gang. Nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne dem;
Jeg har sagt det før, og sier det igjen, som om jeg var tilstede for andre gang, og nå i mitt fravær, skriver jeg til de som har syndet tidligere, og til alle de andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, mens jeg er borte fra dere, men like fullt opptrer som om jeg var der for andre gang, til de som har gjort urett, og til alle de andre, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke vise nåde.
I tolde you before and tell you before: and as I sayde whe I was present with you the seconde tyme so wryte I now beynge absent to them which in tyme past have synned and to all other: yt if I come agayne I will not spare
I haue tolde you before, & tell you before as present ye seconde tyme, & wryte it now beynge absent, vnto the which in tyme passed haue synned, & to all other: & yf I come agayne, I wil not spare,
I tolde you before, and tell you before: as though I had bene present the seconde time, so write I nowe being absent to them which heretofore haue sinned and to all others, that if I come againe, I will not spare,
I tolde you before, and tell you before, as though I had ben present with you the seconde tyme, so write I nowe beyng absent, to them which in time past haue sinned, and to all other, that yf I come agayne, I wyll not spare,
I told you before, and foretell you, as if I were present, the second time; and being absent now I write to them which heretofore have sinned, and to all other, that, if I come again, I will not spare:
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said before, and I say `it' before, as being present, the second time, and being absent, now, do I write to those having sinned before, and to all the rest, that if I come again, I will not spare,
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, to them that have sinned heretofore, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before, and still say it before I come, as being present for the second time, though I am still away from you, to those who have done wrong before, and to all the others, that if I come again I will not have pity;
I have said beforehand, and I do say beforehand, as when I was present the second time, so now, being absent, I write to those who have sinned before now, and to all the rest, that, if I come again, I will not spare;
I said before when I was present the second time and now, though absent, I say again to those who sinned previously and to all the rest, that if I come again, I will not spare anyone,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.
20For jeg frykter at jeg, når jeg kommer, kanskje ikke finner dere slik jeg ønsker, og at jeg selv blir funnet av dere slik dere ikke ønsker; at det kanskje er stridigheter, sjalusi, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelser, hviskesladder, hovmod og uorden.
21Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, vil min Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange av dem som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra den urenhet, utukt og utskeielse de har drevet med.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
3For jeg, som er fraværende i kroppen men til stede i ånd, har allerede fattet min dom, som om jeg var hos dere: over den som har gjort dette.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
5Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
6For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang står jeg klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt — om jeg har tilgitt noe — har jeg gjort for deres skyld, i Kristi nærvær.
5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.
14Dette skriver jeg til deg, i håp om å komme til deg snart.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk; jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan være fullkommen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
18Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke kom til dere.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn.
1Dette er nå, mine kjære, det andre brevet jeg skriver til dere; i dem vekker jeg ved påminnelse deres rene sinn.
2For at dere skal huske de ord som på forhånd er talt av de hellige profeter, og det bud vår Herre og frelser har gitt dere gjennom deres apostler.
22Jeg ber dere, søsken, bær over med dette ordet til formaning; jeg har jo skrevet til dere kort.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
11Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner, med anbefalingsbrev, for å bringe gaven deres til Jerusalem.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
21Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?
3Som jeg ba deg bli værende i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen ikke å lære en annen lære,
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
15Likevel har jeg delvis skrevet ganske frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden jeg har fått av Gud,
12Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, selv om dere kjenner det og er blitt styrket i den sannheten dere nå står i.
5Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg reiser gjennom Makedonia.
15Jeg vil også gjøre mitt ytterste for at dere alltid, etter min bortgang, skal kunne minnes dette.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg snarere kan komme tilbake til dere.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
7For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten; jeg håper å bli en tid hos dere, om Herren tillater det.
14Om noen ikke vil høre på vårt ord i dette brevet, så merk dere ham og ha ikke omgang med ham, for at han kan skamme seg.
13For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere vil forstå fullt ut, like til enden.