Romerbrevet 1:13
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men hittil har vært hindret, for også blant dere å få noe frukt, som blant de andre hedningene.
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende om dette, brødre: at jeg mange ganger har satt meg føre å komme til dere — men har blitt hindret inntil nå — for at jeg kan høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre folkeslagene.
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt den hensikt å komme til dere, (men ble hindret til nå,) for å ha noe frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg mange ganger har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret fram til nå), for at jeg kunne få noe åndelig frukt blant dere, slik jeg også har blant de andre folkene.
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt som mål å komme til dere, men jeg har vært hindret til nå, så jeg kunne få noe frukt blant dere, som blant de andre hedningene.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har tenkt å komme til dere, men hittil har blitt hindret, for at jeg også kan ha noen frukt blant dere, slik som blant de andre folkeslag.
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg mange ganger har satt meg fore å komme til dere — men er blitt hindret til nå — for å høste noen frukt også blant dere, likesom blant de andre hedninger.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men inntil nå har jeg blitt hindret, for at jeg også blant dere kan ha noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret hittil), for at jeg også kunne ha noen frukt blant dere, slik som blant andre folk.
Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har hatt i tanke å komme til dere, men har hittil vært hindret, for at jeg også blant dere kunne ha litt frukt, likesom blant de øvrige folkeslag.
I do not want you to be unaware, brothers, that I often planned to come to you (but was prevented until now), in order that I might have some fruit among you, just as I have among the other Gentiles.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere (men så langt har jeg blitt hindret), for å få noen frukt blant dere også, akkurat som blant de andre folkeslag.
Men jeg vil ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om, at jeg haver ofte sat mig for at komme til eder, — men jeg er hidindtil bleven forhindret — paa det at jeg maatte have nogen Frugt ogsaa iblandt eder, ligesom og iblandt de andre Hedninger.
Now I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you, (but was let hitherto,) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.
Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har ønsket å komme til dere (men hittil har blitt hindret), for også å ha noen frukter blant dere, slik som blant de andre hedningene.
Now I would not have you ignorant, brothers, that I often planned to come to you, (but was hindered until now,) that I might have some fruit among you also, just as among other Gentiles.
Now I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you, (but was let hitherto,) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
Brødre, jeg vil at dere skal vite at jeg ofte har planlagt å komme til dere (men hittil har blitt hindret), for å ha noen frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene.
Dere kan være sikre, brødre, at jeg ofte har tenkt på å komme til dere (men til nå har jeg vært forhindret), for å ha frukt også blant dere, slik jeg har hatt blant andre folk.
I wolde that ye shuld knowe brethre how that I have often tymes purposed to come vnto you (but have bene let hitherto) to have some frute amonge you as I have amonge other of ye Gentyls.
But I wolde ye shulde knowe (brethren) how that I haue often tymes purposed to come vnto you (but haue bene let hither to) that I mighte do some good amonge you, like as amonge other Gentyles.
Now my brethren, I would that ye should not be ignorant, how that I haue oftentimes purposed to come vnto you (but haue bene let hitherto) that I might haue some fruite also among you, as I haue among the other Gentiles.
I woulde that ye should knowe brethren, howe that I haue oftentymes purposed to come vnto you ( and haue ben let hytherto,) that I myght haue some fruite also among you, as among other of the gentiles.
Now I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you, (but was let hitherto,) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.
Now I don't desire to have you unaware, brothers, that I often planned to come to you, and was hindered so far, that I might have some fruit among you also, even as among the rest of the Gentiles.
And I do not wish you to be ignorant, brethren, that many times I did purpose to come unto you -- and was hindered till the present time -- that some fruit I might have also among you, even as also among the other nations.
And I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you (and was hindered hitherto), that I might have some fruit in you also, even as in the rest of the Gentiles.
And I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you (and was hindered hitherto), that I might have some fruit in you also, even as in the rest of the Gentiles.
You may be certain, my brothers, that it has frequently been in my mind to come to you (but till now I was kept from it), so that I might have some fruit from you in the same way as I have had it from the other nations.
Now I don't desire to have you unaware, brothers, that I often planned to come to you, and was hindered so far, that I might have some fruit among you also, even as among the rest of the Gentiles.
I do not want you to be unaware, brothers and sisters, that I often intended to come to you(and was prevented until now), so that I may have some fruit even among you, just as I already have among the rest of the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Derfor er jeg gang på gang blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,
24håper jeg, når jeg reiser til Spania, å besøke dere på gjennomreisen og bli hjulpet av dere videre dit, etter at jeg først en tid har fått glede meg sammen med dere.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig nådegave til styrke for dere,
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
18Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
14Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarere, både til vise og uforstandige.
15For min del er jeg derfor ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
28Når jeg altså har fullført dette og trygt overlevert dem denne frukten, vil jeg reise til Spania via dere.
29Jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med den velsignelsen som Kristi evangelium gir, i fullt mål.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
5Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk; jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan være fullkommen.
26Slik at deres grunn til å være stolte i Kristus Jesus kan bli enda større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
27Bare før et liv som er Kristi evangelium verdig, så jeg – enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende – kan høre om dere at dere står fast i én ånd og med ett sinn kjemper sammen for troen på evangeliet.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
14men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
15Likevel har jeg delvis skrevet ganske frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden jeg har fått av Gud,
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ba jeg ham inntrengende om å reise til dere sammen med søsknene. Men han var på ingen måte villig til å komme nå; han vil komme når han får en passende anledning.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
19ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullt ut forkynt Kristi evangelium.
20Slik har jeg lagt min ære i å forkynne evangeliet der Kristus ikke er nevnt, for at jeg ikke skal bygge på en annens grunnvoll,
18Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke kom til dere.
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; i enrum la jeg det også fram for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte. Både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle med meg delaktige i nåden.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
1For jeg vil at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.