1 Tessalonikerbrev 2:1
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vår inngang hos dere ikke var forgjeves.
For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår inngang til dere ikke var forgjeves.
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.
For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
I vide selv, Brødre! om vor Indgang hos eder, at den ikke var forgjæves;
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere, brødre, vet hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For you yourselves, brothers, know our entrance to you, that it was not in vain:
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
For ye youre selves knowe brethren of oure entraunce in vnto you howe that it was not in vayne:
For ye youre selues (brethren) knowe of oure intrauce vnto you, how that it was not in vayne,
For ye your selues knowe, brethren, that our entrance in vnto you was not in vaine,
For ye your selues, brethren, knowe our entraunce in vnto you, yt it was not in vayne:
¶ For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
For yourselves have known, brethren, our entrance in unto you, that it did not become vain,
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For you yourselves, brothers, are conscious that our coming among you was not without effect:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
Paul’s Ministry in Thessalonica For you yourselves know, brothers and sisters, about our coming to you– it has not proven to be purposeless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
3For vår forkynnelse kom ikke fra villfarelse eller urenhet, og den foregikk heller ikke med svik.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5Vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke et påskudd for grådighet; Gud er vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og det er Gud også, på hvor fromt, rett og klanderfritt vi oppførte oss overfor dere som tror.
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser og også forstår; og jeg håper at dere vil forstå fullt ut, like til enden.
14Slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, slik dere også er vår, på Herren Jesu dag.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
16idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
11For på denne måten skal dere rikelig få adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel: Vi levde ikke i lediggang hos dere.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
1Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham, ber vi dere, søsken:
19For hvem er vårt håp, vår glede eller den kransen som er vår stolthet? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
20Ja, dere er vår ære og vår glede.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
58Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og vær alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
4Har dere opplevd så mye forgjeves—hvis det da virkelig var forgjeves?
12vi formante dere, trøstet dere og vitnet for dere, for at dere skulle leve verdig for Gud, han som kalte dere til sitt rike og sin herlighet.
13Derfor takker også vi Gud uavbrutt, fordi dere, da dere tok imot ordet vi forkynte, tok det imot ikke som menneskers ord, men, slik det i sannhet er, som Guds ord, som også er virksomt i dere som tror.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus; dere led nemlig det samme av deres egne landsmenn som de led av jødene,
16For da vi gjorde dere kjent vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, fulgte vi ikke utspekulerte eventyr; vi var øyenvitner til hans majestet.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
1Som medarbeidere formaner vi dere: Ta ikke imot Guds nåde forgjeves.
3Vi minnes deres tro som viser seg i gjerning, deres kjærlighet som viser seg i arbeid, og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
5Det er på grunn av deres fellesskap i evangeliet fra første dag og fram til nå.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør var åpnet for meg i Herren,