1 Tessalonikerbrev 3:4
Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle komme til å lide trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
For mye tidligere, da vi var hos dere, sa vi dere at vi måtte lide trengsel; slik det også har skjedd, og dere vet.
For da vi var hos dere, fortalte vi at vi måtte møte vanskeligheter; slik som det også skjedde, og dere vet.
For virkelig, da vi var sammen med dere, ga vi dere en tidlig advarsel om at vi måtte møte trengsel;
For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle møte prøvelser; som det også har skjedd, og det vet dere.
For ja, da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skal lide trengsel, og slik skjedde det, og dere vet det.
For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi skulle oppleve trengsler, slik det også skjedde, og dere vet det.
For da vi var hos dere, sa vi faktisk på forhånd at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, som dere vet.
For da vi var hos dere, fortalte vi at vi ville møte motgang; slik ble det, og dere kjenner det til.
For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.
For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.
For da vi var hos dere, forutså vi at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, og dere vet.
For indeed, when we were with you, we kept telling you in advance that we would suffer tribulation, just as it happened, and as you know.
For da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skulle gjennomgå trengsler, slik som det også har skjedd, og dere vet det.
Thi ogsaa der vi vare hos eder, sagde vi eder det forud, at vi skulde lide Trængsler; som og er skeet, og I vide.
For verily, when we were with you, we told you before that we should suffer tribulation; even as it came to pass, and ye know.
For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle utsettes for trengsler, og slik har det blitt, som dere vet.
For truly, when we were with you, we told you beforehand that we would suffer tribulation, just as it happened, and you know.
For verily, when we were with you, we told you before that we should suffer tribulation; even as it came to pass, and ye know.
For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide, akkurat som det skjedde, og det vet dere.
For allerede da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle komme til å møte prøvelser, og som dere vet, skjedde det.
For da vi var hos dere, forutsa vi at vi skulle møte trengsler; og slik gikk det også, som dere vet.
Og da vi var hos dere, sa vi at prøvelse ventet oss; og slik ble det, som dere vet.
For verely when I was with you I tolde you before that we shulde suffre tribulacion even as it came to passe and as ye knowe.
And whan we were with you, we tolde you before, that we shulde suffre tribulacion, euen as it is come to passe, & as ye knowe.)
For verily when we were with you, we told you before that we should suffer tribulations, euen as it came to passe, and ye knowe it.
For veryly when we were with you, we tolde you before that we shoulde suffer tribulation, euen as it came to passe, and as ye knowe.
For verily, when we were with you, we told you before that we should suffer tribulation; even as it came to pass, and ye know.
For most assuredly, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction, even as it happened, and you know.
for even when we were with you, we said to you beforehand, that we are about to suffer tribulation, as also it did come to pass, and ye have known `it';
For verily, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction; even as it came to pass, and ye know.
For verily, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction; even as it came to pass, and ye know.
And when we were with you, we said to you that trouble was before us; and so it came about, as you see.
For most certainly, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction, even as it happened, and you know.
For in fact when we were with you, we were telling you in advance that we would suffer affliction, and so it has happened, as you well know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus; dere led nemlig det samme av deres egne landsmenn som de led av jødene,
3Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen virker utholdenhet,
10Men du har fulgt meg nøye i lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet,
11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.
12Ja, alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel: Vi levde ikke i lediggang hos dere.
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
22og styrket disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen og sa at vi gjennom mange trengsler må gå inn i Guds rike.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og det er Gud også, på hvor fromt, rett og klanderfritt vi oppførte oss overfor dere som tror.
11Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
29For dere fikk i gave for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
2For dere vet hvilke påbud vi ga dere gjennom Herren Jesus.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
12Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
13Men i den grad dere får del i Kristi lidelser, gled dere, så dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
32Men husk de første dagene: Da dere var blitt opplyst, holdt dere ut en stor kamp under lidelser,
33dels ved at dere ble gjort til skue med hån og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
5Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
9Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelser rammer deres brødreskap i verden.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
4Vi har den tilliten i Herren til dere at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.