2 Korinterbrev 4:8
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådløse, men ikke fortvilet;
På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
Vi er trengt på alle kanter, men ikke knust. Vi er rådville, men ikke fortvilet.
Vi er trengte fra alle kanter, men ikke nedslått; vi er forvirret, men ikke fortvivlet;
Vi blir presset fra alle kanter, men vi blir ikke bekymret; vi er forvirret, men vi gir ikke opp.
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke fortvilet;
vi er presset fra alle sider, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke uten håp;
Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er tvilrådige, men ikke i fortvilelse;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke i fortvilelse;
Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp;
We are afflicted in every way, but not crushed; perplexed, but not in despair;
Vi er under press på alle mulige måter, men ikke trengt inn i hjørner; forvirret, men ikke fortvilet;
vi, som trænges paa alle Maader, men ikke forsage; som ere tvivlende, men ikke fortvivlende;
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er hardt presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp.
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
We are troubled on every side, yet not distressed; we are perplexed, but not in despair;
Vi er trengt på alle sider, men ikke knust; forvirret, men ikke uten håp;
Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er rådløse, men ikke desperate;
Vi er presset fra alle kanter, men ikke knuget; vi er i tvil, men ikke fortvilet.
Vi har problemer rundt oss på alle sider, men vi er ikke innesperret; ting er vanskelige for oss, men vi ser en vei ut av dem;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
We are troubled on every side yet are we not with out shyft. We are in povertie: but not vtterly without somwhat.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shift. We are in pouertie, but not vtterly without somwhat.
Wee are afflicted on euery side, yet are we not in distresse: we are in doubt, but yet wee despaire not.
We are troubled on euery syde, yet are we not without shyft. We are in pouertie, but not vtterly without somewhat.
¶ [We are] troubled on every side, yet not distressed; [we are] perplexed, but not in despair;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
on every side being in tribulation, but not straitened; perplexed, but not in despair;
`we are' pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
[ we are] pressed on every side, yet not straitened; perplexed, yet not unto despair;
Troubles are round us on every side, but we are not shut in; things are hard for us, but we see a way out of them;
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
We are experiencing trouble on every side, but are not crushed; we are perplexed, but not driven to despair;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
12Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
8For nå lever vi, så sant dere står fast i Herren.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
3så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
3Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen virker utholdenhet,
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
12Mine kjære, bli ikke forundret over den ildprøven som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte dere noe fremmed.
28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange; men del i lidelsene for evangeliet i kraft av Gud.
5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
9For dette lider jeg ondt, helt til lenker, som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.
15Vi ventet på fred, men det kom ingenting godt; på tiden for helbredelse, men se – det kom bare skrekk.
22For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.