2 Korinterbrev 4:9
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er slått ned, men ikke tilintetgjort.
vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;
Vi blir forfulgt, men vi blir ikke forlatt; vi blir kastet ned, men vi blir ikke ødelagt.
Forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; nedslått, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt.
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
Vi er forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
persecuted, but not abandoned; struck down, but not destroyed.
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
forfulgte, men ikke forladte; nedslagne, men ikke fortabte;
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslettet.
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir brutalt angrepet, men ikke uten håp; vi blir ydmyket, men er ikke uten hjelp;
We are persecuted: but are not forsake. We are cast doune: neverthelesse we perisshe not.
We are persecuted, but we are not forsaken. We are oppressed, neuertheles we perish not.
We are persecuted, but not forsaken: cast downe, but we perish not.
We suffer persecution, but are not forsaken therin. We are cast downe, but we perisshe not.
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
pursued, yet not forsaken; struck down, yet not destroyed;
persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
pursued, yet not forsaken; smitten down, yet not destroyed;
pursued, yet not forsaken; smitten down, yet not destroyed;
We are cruelly attacked, but not without hope; we are made low, but we are not without help;
pursued, yet not forsaken; struck down, yet not destroyed;
we are persecuted, but not abandoned; we are knocked down, but not destroyed,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
12Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i trange kår,
37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
12Mine kjære, bli ikke forundret over den ildprøven som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte dere noe fremmed.
13Men i den grad dere får del i Kristi lidelser, gled dere, så dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; på fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lå de i bakhold for oss.
11i forfølgelser og lidelser, slik som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og av dem alle fridde Herren meg ut.
12Ja, alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
4For våpnene i vår strid er ikke menneskelige, men de har kraft fra Gud til å bryte ned festningsverk; vi river ned tankebygninger
3så ingen skulle la seg rokke i disse trengslene. For dere vet selv at til dette er vi bestemt.
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
9Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelser rammer deres brødreskap i verden.
9For dette lider jeg ondt, helt til lenker, som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange; men del i lidelsene for evangeliet i kraft av Gud.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
16Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
22ville ikke Gud ha gransket det? Han kjenner hjertets skjulte ting.