2 Korinterbrev 4:16
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske blir svakt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men om det ytre mennesket går til grunne, så blir det indre mennesket fornyet dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag;
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske tæres bort, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske bli ødelagt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir det indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Therefore, we do not lose heart. Even though outwardly we are wasting away, yet inwardly we are being renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
Derfor blive vi ikke trætte, men om endog vort udvortes Menneske gaaer til grunde, fornyes dog det indvortes Dag fra Dag;
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
For this reason we do not lose heart; but though our outward man perishes, yet the inward man is renewed day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Wherfore we are not weried but though oure vttward man perisshe yet the inwarde man is renewed daye by daye.
Therfore are we not weery, but though or outwarde man be corrupte, yet the inwarde is renewed daye by daye.
Therefore we faint not, but though our outward man perish, yet the inward man is renewed daily.
Wherefore we are not weryed: But though our outwarde man perishe, yet the inwarde man is renued day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward [man] is renewed day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
wherefore, we faint not, but if also our outward man doth decay, yet the inward is renewed day by day;
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
For which cause we do not give way to weariness; but though our outer man is getting feebler, our inner man is made new day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Therefore we do not despair, but even if our physical body is wearing away, our inner person is being renewed day by day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
6For Gud, han som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket», har latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
4For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
14For vi vet at han som reiste Herren Jesus opp, også vil reise oss opp ved Jesus og føre oss fram sammen med dere.
15Alt skjer for deres skyld, for at nåden, som blir større og når flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
23og fornyes i ånden i deres sinn,
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
18Og alle vi som med utildekket ansikt speiler Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik som av Herren, som er Ånden.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
12Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.
3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.
4For våpnene i vår strid er ikke menneskelige, men de har kraft fra Gud til å bryte ned festningsverk; vi river ned tankebygninger
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; det er deres ære.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
17Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte – se, alt er blitt nytt.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut satt i stand.
16for at han, etter sin herlighets rikdom, må gi dere å bli styrket ved sin Ånd med kraft i det indre menneske,
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
16idet dere holder fast ved livets ord – til stolthet for meg på Kristi dag – at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.
11For dersom det som blir avskaffet, kom med herlighet, hvor mye mer er da ikke det som består, i herlighet.
58Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og vær alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.