2 Korinterbrev 5:4
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker og er tynget, fordi vi ikke vil bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
3så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.
49Og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige arver ikke uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et nu, i et blink av et øye, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For dette forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og dette dødelige må kle seg i udødelighet.
54Og når dette forgjengelige har kledd seg i uforgjengelighet, og dette dødelige har kledd seg i udødelighet, da skal det ord som står skrevet, bli oppfylt: Døden er oppslukt til seier.
5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi oss også dette som mål: Enten vi er hjemme eller borte, vil vi behage ham.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
14Jeg vet at det snart er tid for å legge av dette teltet, slik også vår Herre Jesus Kristus har gjort det klart for meg.
22For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
20For vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
21Han skal forvandle vår kropp i dens fornedrelse, så den blir lik den kroppen han har i herlighet, etter den kraft som gjør at han også kan legge alt under seg.
4Når Kristus, vårt liv, blir åpenbart, da skal også dere bli åpenbart sammen med ham i herlighet.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
1Siden Kristus altså har lidd i kroppen for oss, skal også dere væpne dere med den samme innstillingen; for den som har lidd i kroppen, har sluttet med synd.
2så dere ikke lenger lever den tiden som er igjen i kroppen etter menneskelige begjær, men etter Guds vilje.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
9Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
44det blir sådd en naturlig kropp, det blir reist opp en åndelig kropp. Finnes det en naturlig kropp, finnes det også en åndelig.
7For vi har ikke tatt noe med inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss ut.
8Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
17Deretter skal vi som lever og er tilbake, sammen med dem, bli rykket opp i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være sammen med Herren.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
9som ukjente og likevel godt kjent; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
18Og alle vi som med utildekket ansikt speiler Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik som av Herren, som er Ånden.
14Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og sørg ikke for den syndige naturen, så begjærene vekkes.
15Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke komme dem som er sovnet inn, i forkjøpet.
11Og dersom hans Ånd, han som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Så da, søsken, er vi skyldnere, men ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
4Vi ble altså begravd med ham ved dåpen til døden, for at, slik Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi leve et nytt liv.
5For er vi blitt forenet med ham i en død som er lik hans, skal vi også være det i en oppstandelse som er lik hans.
10Han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
19Hvis vi i dette livet alene har satt vårt håp til Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.