Romerbrevet 8:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
  • Jer 12:11 : 11 De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
  • Mark 16:15 : 15 Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
  • Joh 16:21 : 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
  • Rom 8:20 : 20 For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,
  • Kol 1:23 : 23 så sant dere fortsetter å bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rive bort fra håpet i evangeliet som dere har hørt, det som er forkynt for alt som er skapt under himmelen. Jeg, Paulus, er blitt en tjener for dette.
  • Sal 48:6 : 6 Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.
  • Åp 12:2 : 2 Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.

    24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?

    25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.

    26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi bør, men Ånden selv går i forbønn for oss med ordløse sukk.

    27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.

    28Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans plan.

    29For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli lik hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.

  • 84%

    16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

    17Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.

    18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.

    19For skapningens inderlige lengsel venter på at Guds barn skal bli åpenbart.

    20For skapningen ble underlagt tomhet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under, i håp,

    21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens slaveri og føres inn i den frihet som Guds barns herlighet gir.

  • 73%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir seg og roper i sine veer, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.

  • 2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,

  • 71%

    4For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.

    5Og den som har gjort oss i stand nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.

  • 3Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen virker utholdenhet,

  • 2Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.

  • 8Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet.

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 19Mine kjære barn, som jeg igjen har fødselsveer for, helt til Kristus får skikkelse i dere,

  • 68%

    16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.

    17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss en evig vekt av herlighet, som er over all måte stor.

  • 68%

    6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.

    7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

    8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.

  • 68%

    35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

    36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer.

    37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

  • 12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.

  • 8Alt dette er begynnelsen på fødselsriene.

  • 2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

  • 5For da vi levde i den syndige naturen, var syndens lidenskaper – de som vekkes ved loven – virksomt i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.

  • 4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.

  • 18Av sin egen vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

  • 4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.

  • 18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal vandre i dem.

  • 3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.

  • 14Vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.

  • 7Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 2For jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet.

  • 8De blir forferdet; rier og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres er flammende røde.

  • 9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.

  • 4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro under alle de forfølgelser og trengsler dere tåler.