Joel 1:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
  • Hos 4:3 : 3 Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.
  • Jer 14:5-6 : 5 Selv hinden på marken føder og forlater ungen sin, for det finnes ikke gress. 6 De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.
  • Joel 1:20 : 20 Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
  • Rom 8:22 : 22 For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.
  • 1 Kong 18:5 : 5 Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.

    20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 80%

    34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.

    35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.

    36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.

    37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.

  • 77%

    4Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.

    5Selv hinden på marken føder og forlater ungen sin, for det finnes ikke gress.

    6De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.

  • 17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 77%

    10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.

    11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.

    12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.

  • 21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.

  • 76%

    2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.

    3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!

    4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.

  • 76%

    5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.

    6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.

    7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!

    8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,

  • 13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?

  • 7Du satte ham til å herske over dine henders verk; alt la du under hans føtter.

  • 9Alle markens dyr, kom og et, alle dyrene i skogen!

  • 5Skriker villeslet over gresset, eller rauter oksen over sitt fôr?

  • 3Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.

  • 33Tordenen vitner om ham; også buskapen varsler stormen som stiger opp.

  • 3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?

  • 9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

  • 73%

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.

    11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.

  • 15Eller om jeg lot ville dyr fare gjennom landet og de gjorde det barnløst, og landet ble til en ødemark så ingen kunne gå igjennom på grunn av dyrene,

  • 10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.

  • 72%

    18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?

    19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?

  • 6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.

  • 3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.

  • 6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.

  • 25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes urter samlet inn.

  • 10Ville dyr og alt fe, kryp og fugl med vinger!

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.

  • 12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.

  • 12Du har kranset året med din godhet; dine spor drypper av overflod.

  • 17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.