Jesaja 15:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 32:36 : 36 Bet-Nimra og Bet-Haran – befestede byer og innhegninger for småfe.
  • Joel 1:10-12 : 10 Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet. 11 Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt. 12 Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene, 18 likevel vil jeg juble i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.
  • Åp 8:7 : 7 Den første engelen blåste i trompeten, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. En tredel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.
  • 4 Mos 32:3 : 3 «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,
  • Jos 13:27 : 27 og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan som grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
  • Jes 16:9-9 : 9 Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt. 10 Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
  • Jes 19:5-7 : 5 Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr. 6 Elvene begynner å stinke, bekkene minker og tørker ut; Egypts kanaler blir golde. Siv og rør visner. 7 Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.
  • Jer 48:34 : 34 Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.

    8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

    9For Dimons vann er fylt av blod; og jeg lar enda mer komme over Dimon: en løve over Moabs flyktninger og over dem som er igjen i landet.

  • 79%

    33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.

    34Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.

  • 74%

    7Derfor skal Moab jamre; for Moab, alle sammen, skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere stønne, helt knust.

    8For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.

    10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.

    11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.

  • 74%

    5Selv hinden på marken føder og forlater ungen sin, for det finnes ikke gress.

    6De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.

  • 74%

    5Vannene svinner fra havet, elven blir uttørket og helt tørr.

    6Elvene begynner å stinke, bekkene minker og tørker ut; Egypts kanaler blir golde. Siv og rør visner.

    7Engene ved Nilen, langs Nilens bredd, ja, alt som er sådd ved Nilen, tørker opp, blåses bort og er ikke mer.

  • 5Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

  • 73%

    17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

    18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

    19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.

    20Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

  • 30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.

  • 12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.

  • 72%

    6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst.

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

  • 17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.

  • 9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.

  • 10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.

  • 5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.

  • 2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.

  • 38Tørke over hennes vann, så det tørker ut! For det er et land med utskårne bilder, og de går av hengslene for skrekkbildene.

  • 6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.

  • 7Den glødende sanden skal bli til en innsjø, det tørste land til kilder med vann. På stedet der sjakalene hadde sitt leie, blir det gress, siv og papyrus.

  • 15Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut all deres vekst; jeg gjør elver til øyer og tørker ut myrer.

  • 9Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.

  • 3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

  • 4Han truer havet og tørker det ut, alle elver tørker han ut. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.

  • 43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.

  • 1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.

  • 17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.

  • 36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.

  • 6La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det blir rykket opp.

  • 14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.