Salmenes bok 129:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det blir rykket opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 37:2 : 2 For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.
  • Sal 92:7 : 7 Den uforstandige mann vet ikke dette, og dåren forstår det ikke.
  • Jes 37:27 : 27 Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
  • Jer 17:5-6 : 5 Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren. 6 Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
  • Matt 13:6 : 6 Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
  • 2 Kong 19:26 : 26 Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.

  • 5La alle som hater Sion, bli gjort til skamme og vike tilbake.

  • 7Den uforstandige mann vet ikke dette, og dåren forstår det ikke.

  • 7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.

  • 75%

    5Du river dem bort, de er som en søvn; om morgenen er de lik gresset som gror.

    6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.

  • 12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.

  • 11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 74%

    16slik jag dem med stormen din, og forferd dem med uværet ditt.

    17Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, HERREN.

  • 74%

    7Gud, knus tennene i munnen på dem! HERREN, slå i stykker de unge løvenes hjørnetenner.

    8La dem smelte bort som vann som renner ut. Når han spenner buen, la pilene hans bli som brukne.

    9La dem være som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.

  • 24De løftes høyt en kort stund, så er de ikke mer; de blir brakt ned som alle andre, de samles inn, og som toppen av et aks blir de skåret av.

  • 73%

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.

    8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.

  • 10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.

  • 18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.

  • 6Han skal komme som regn på nyslått gress, som regnskurer som vanner jorden.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.

  • 13de som sa: La oss ta Guds beitemarker til vår eiendom.

  • 15La dem alltid stå for HERRENs øyne; la han utslette minnet om dem fra jorden.

  • 72%

    29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.

    30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.

  • 24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.

  • 16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene! La frukten bølge som Libanon, og la de i byen blomstre som gresset på jorden.

  • 3Derfor skal de bli som en sky om morgenen, som morgendugg som tidlig forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.

  • 26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.

  • 24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.

  • 25Øs din harme ut over dem, la din brennende vrede nå dem.

  • 15Mennesket, dets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer det.

  • 71%

    9Gi ikke den onde det han begjærer, Herre; la ikke planen hans lykkes, så de ikke blir opphøyet. Sela.

    10Når det gjelder lederen for dem som omringer meg, la ondskapen fra deres lepper dekke dem.

  • 71%

    10Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.

    11For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

  • 22De som hater deg, skal kles i skam, og de ondes telt finnes ikke lenger.

  • 6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

  • 5La dem bli som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.

  • 16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.

  • 14Vær god, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg til min hjelp!

  • 4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.

  • 3Plogmenn har pløyd over ryggen min; de trakk lange furer.

  • 15vi talte fortrolig sammen; i Guds hus gikk vi blant mengden.